Røkke-hytta: - Varm og sexy stil

Etter Ketil Kirans frontalangrep på «tradisjonsløse» hyttebaroner, slår arkitekt Finn Sandmæl tilbake.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

- Stilen min er den 70 til 80 prosent av befolkningen vil ha. Den er varm, sexy og gir en følelse av ro, sier mannen bak Kjell Inge Røkkes omstridte hyttepalass på Oppdal.

Sterk kritikk

Det var i Dagbladet 25. oktober at presidenten i Norske Arkitekters Landsforbund, Ketil Kiran, startet debatten som er rettet mot mange nordmenns hyttedrøm.

Kiran mener disse hyttene har lite med tradisjon å gjøre, kaller det hele «bunadkledt pengepraleri», og mener det skyldes frykt for forandring og en moderne stil.

Han mener også at disse hyttene ødelegger kulturlandskapet, og mer enn antyder at «hyttebaronene» har dårlig smak.

Det er ikke første gang Finn Sandmæl føler at hans stil blir angrepet av Norges såkalte arkitektelite. Han har fått mye pepper, særlig etter at tegningene av Røkkes hytte ble offentliggjort. Nå vil han ikke tie lenger.

- Ketil Kiran er helt uten bakkekontakt i mye av det han sier, mener Sandmæl.

GT-utstyr

Han mener Kiran burde definere hvilken bevaringsverdig tradisjonell byggeskikk Norge har før han synser.

- Det som er bevaringsverdig i dag, er nettopp det kapitalister bygde for 100 år siden. De fattige gledet seg over at «baronenes» byggeaktivitet skapte sysselsetting og arbeidsplasser som videreførte håndverkstradisjonene. Denne tradisjonen gjelder altså ikke i dag, fordi jeg setter elementene sammen på en annen måte i andre proporsjoner, sier Sandmæl.

Han forsvarer hardnakket det han kaller bruken av «GT-utstyr» på hyttene sine. Dreide stolper, utskjæringer og spir. Men ikke for mye av det gode.

- Det er dette jeg trodde var vår tradisjon, håndverk som treskjæring og steinlegging. Det disse håndverkerne produserer sier Kiran er «collager», særlig hvis de settes sammen på for mange eller på en ny måte. Dette er jo nettopp forandring, men ikke på Kirans vis, sier Sandmæl.

Dyrt byggeland

- Rikssynserne tar feil når de stadig går ut og kritiserer dem som ikke går i takt med dem. Norge er minoritetsgruppenes mekka, for her kan man ved hjelp av systemet manipulere seg inn i posisjoner med styringsmakt. Dette gjør Norge til verdens dyreste byggeland omgitt av inkompetanse og seindrektighet i systemet, hevder Sandmæl.

Sjøl mener han at han appellerer til individets sjel og varme med sin arkitektur. Han sier stilen er varm og sexy, og gir folk en følelse av ro.

Ketil Kirans etterlysning av en mer moderne arkitektur også i fjellet, får følgende svar:

- Den moderne arkitekturen er i sin enkelhet så asketisk at den kolliderer med folks indre varme, mykhet og romantiske forestilling om et varmt krypinn omgitt av ville elementer.

- Vi må rette oss etter folks ønsker. Store glassflater og flate tak er nå engang ikke så praktisk i fjellet. Bør vi alle sitte i glasskasser og fryse fordi det er økologisk og arkitektonisk riktig? spør Sandmæl.

Større tomter

Han kan være enig i at kulturlandskapene blir ødelagt, men mener det ikke nødvendigvis skyldes arkitekturen på hyttene. Han tror løsningen ligger i større tomter.

- Er det den ting vi har nok av her i landet, så er det plass. Hvorfor skal da en tomt være på 600 til 800 kvadratmeter? Når man bygger så tett forsvinner all vegetasjon, sier Sandmæl.

Han mener at en hyttetomt bør være på minimum ett mål, med nok et mål friområde rundt.

- Da ville kritikken kanskje forstumme, fordi byggverket ikke er synlig for naboen. Kiran burde bruke sin energi til å endre på dette, i stedet for å være «rikssynser» og kritisere alle som «ikke fører tradisjonene videre inn i vår egen tid ved modernismen», sier Sandmæl.

Sandmæl er slett ingen motstander av moderne arkitektur, men mener Kiran må akseptere at det er plass for mangfoldet.

- Det er da arkitekturen blir levedyktig, mener han.

Styrer smak

Sandmæl hevder at den etablerte arkitekteliten i Norge snart bare sitter igjen med Statsbygg og kommuner som oppdragsgivere.

- Slik kan de styre folkets smak. Heldigvis er det ikke slik på grasrotplanet, der hver enkelt arkitekt jobber direkte med oppdragsgiver.

Kiran kritiserer i sin artikkel de lokale bygningsrådsmedlemmene som lar seg styre av personlige smaksoppfatninger, uavhengig av råd og anbefalinger.

- Min erfaring er at rundt 80 prosent av dem som gir råd og anbefalinger er «modernister». Heldigvis er det ikke 100 prosent som kanskje Kiran ønsker. Det Kiran glemmer, er at det produkt arkitekten skaper må ha en kjøper. Grunnen til at arkitekter bare har middels status i Norge, er at arkitektstanden produserer en vare folk ikke vil ha, sier Sandmæl.

<B>HOVEDINNGANG:</B> Eksempel på hovedinngangsparti på et familietun. Slik blir det på Røkkes tun på Oppdal.