Røkke mot røkla

Kjell Inge Røkke møter i dag 1600 forsmådde små-aksjonærer i retten for å slåss om en halv milliard kroner. Det er jo penger det også.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Klokka 09.00 åpner dørene til sal 207 i Oslo tingrett. Med rettslig skjønn skal det avgjøres om Kjell Inge Røkke var for gnien da han tvangsinnløste aksjene til småaksjonærene i Aker RGI for å bli eneherre i eget hus.

Knut Traaseth mener det. Han er direktør i Aksjonærforeningen, som representerer de med litt tynnere lommebøker.

FORENINGEN HAR opptrådt som inspirator og organisator for de misnøyde. De som føler seg tråkket på av Røkke. De som nekter å godta tvangsinnløsningen og er villige til å ta en runde eller flere i retten for å vinne fram med sitt syn.

1600 er det av dem.

- I likhet med i Norway Seafoods er småaksjonærene i Aker RGI blitt dårlig behandlet, fastslår Traaseth.

Lindholt om Røkke

«Han har gjennom det som har skjedd, demonstrert at han har talent for å berike seg selv gjennom ulike typer aksjetransaksjoner og selskapstransaksjoner - og på selskapenes og de øvrige aksjonærenes bekostning. Han har derimot ikke vist noen evne til verdiskapning i den egentlige samfunnsøkonomiske betydning av ordet.»

Tore Lindholt i en kronikk i Dagens Næringsliv sommeren 2000.

- Folk ble invitert inn i Aker RGI med henvisning til at Røkke og Gjelsten hadde gjort det så godt i andre selskaper. Men istedenfor ve rdistigningen Røkke lovte, opplevde aksjonærene at kursen falt og falt.

Artikkelen fortsetter under annonsen

- Men Røkke selv påpeker jo at de som gikk inn i selskapet samtidig med ham, fikk en årlig verdistigning på drøyt 20 prosent?

- Det er mange måter å regne på, men prisen i tvangsinnløsningen er uansett ikke god nok.

Og det er dette det handler om.

HØSTEN 1999 VARSLET Kjell Inge Røkke at han ville kjøpe samtlige aksjer i Aker RGI. Prisen han var villig til å betale, var 120 kroner aksjen. Mange takket ja, men ikke alle. Da opptellingen var ferdig, viste det seg at Røkke hadde kontroll over 88 prosent av aksjene - ikke 90 som var det magiske tallet.

Med 90 prosents eierskap kan gjenstridige aksjonærer tvangsinnløses.

Den grensen ble først passert noen uker seinere. Røkke lyktes i å overtale velvillige aksjonærer til å selge ham de nødvendige aksjene for 105 kroner stykket.

Smilende kunne finansmannen fra Molde konstatere at han var i ferd med å lykkes. Med loven i hånd forlangte han at resten av aksjonærene pent takket ja til å selge ham sine siste aksjer til samme pris. 105 kroner.

Røkke om Lindholt

«Det sier seg selv at det ikke er hyggelig å bli beskyldt av fondet for å stjele fra medaksjonærer, men like ille er måten fondet framsatte beskyldningene på - noe som ga maksimal mediedekning.»

Kjell Inge Røkke i mai 1999 etter framleggingen av Lenth-rapporten som omhandlet Røkkes inntreden i Aker.

Dermed ble fra før sinte aksjonærer om mulig enda sintere.

I dag møtes de i retten. For tingrettsdommer Mette Hertzberg og de fire andre som skal ta stilling i striden, venter tøffe dager. Hele fem uker er satt av til bataljen, og partene er væpnet til tennene med advokater og spesialbestilte økonomiske analyser.

Advokat Birger Nilsen representerer de 1600 små. Den kreftrammede advokaten er sterkt fysisk svekket av sin alvorlige sykdom, men likevel fast bestemt på å fullføre løpet i retten. Nilsen er ikke kjent for å gi seg uten sverdslag.

ET AV NILSENS viktigste våpen er en verdivurdering utarbeidet av professor Terje Hansen ved Norges Handelshøyskole i Bergen. Den konkluderer med at verdien av Aker RGI var dobbelt så høy som det Røkkes tvangsbud innebar. Aksjene var ikke verdt en hundrelapp stykket, de var verdt to, mener Hansen .

Det mener også Tore Lindholt. Folketrygdfondets direktør har i en årrekke vært i kraftige feider med Kjell Inge Røkke. Nå skjer det igjen. På vegne av fondet (som er den største av de forsmådde småaksjonærene) har han bestilt en egen verdivurdering fra Fondsfinans.

Også den konkluderer med at Røkkes pris burde vært nesten dobbelt så høy.

Kjell Inge Røkke rister på hodet av kravene. Skulle han innfri dem, ville det koste ham nærmere en halv milliard kroner. Slikt er verdt å slåss for.

Også finansmannen fra Molde har gjort hjemmeleksa. Verdivurderingen er gjennomført av Arthur Andersen. Heller ikke denne konkluderer på noen måte som er egnet til å overraske: - Den opprinnelige prisen var god, den.

KJERNESPØRSMÅLET for Oslo tingrett (tidligere Oslo byrett) blir om det er børskursen eller de reelle verdiene i selskapet som skal legges til grunn for verdifastsettelsen. Og hva er egentlig reelle verdier?

Småsparernes talsmann, Knut Traaseth, mener de har gode kort på hånda. I en likn ende sak nylig konkluderte Asker og Bærum herredsrett med at børskursen ikke er alfa og omega. Det skapte jubel blant småaksjonærene, som ble tilkjent bedre pris for sine aksjer.

Selskapet det dreide seg om var Norway Seafoods. Personen som sto bak tvangsutløsningen var Kjell Inge Røkke.

Han har anket dommen.

Traaseth er svært lite fornøyd med romsdalingen.

- Sammenlikn ham med John Fredriksen. Fredriksen blir kanskje sett på som en børster og støver av mange, men snakk med småaksjonærene hans: De er fornøyde fordi de opplever at han er villig til å dele verdiene.

- Og det er ikke Røkke?

- Jeg syns ikke det. Han har ønsket folk velkommen når det har vært behov for kapital, men sagt takk for nå så snart tidspunktet har passet ham.

- Men er ikke dette prisen aksjonærer fra tid til annen må betale når de plasserer pengene sine i aksjemarkedet?

Knut Traaseth trekker på det. Og svarer.

- Det dette forteller meg, er i alle fall at folk bør være forsiktige med hvem de havner i mindretallsposisjo n med.