Røkkes siste slag

Banker, Næringsdepartementet og småaksjonærer vil gjøre livet surt for Kjell Inge Røkke i månedene som kommer. Likevel kommer trolig Røkke til å få det omtrent som han vil. Han har alltid vunnet slagene.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Røkke er inne i siste fase av raidet på Aker RGI. Det aggressive oppkjøpet som startet 16. februar 1996, kulminerte denne uka med at Røkke kjøpte seg opp til over 90-prosentgrensen og varslet tvangsinnløsning av de resterende småaksjonærene.

Men jobben er ikke gjort riktig ennå. Kjell Inge Røkke må regne med både ekstra kostnader og ekstra tidsbruk før Aker RGI er omgjort til et fullstendig privat anliggende.

Her er de gjenstående hindringene:

Gjelda

Størrelsen på Kjell Inge Røkkes gjeld er fremdeles en gåte, men han skylder store beløp til både Den norske Bank og Sparebanken NOR. Ifølge Dagens Næringsliv har Røkke lånt om lag 4,8 milliarder kroner i de to bankene. Røkkes problem er at 2,7 milliarder kroner skal tilbakebetales allerede 15. desember. For å få til dette må han ty til et kjempeutbytte fra Aker RGI. Akers kasse må tappes.

Røkkes ønske om å kaste ut de øvrige aksjonærene må ses i lys av dette. Med boet for seg selv kan han skalte og valte med verdiene uten å bli plaget av brysomme kritikere.

To forhold kan forsinke Røkke i utbytteprosessen: Departementets gransking av oppkjøpet i Aker, og småaksjonærenes motstand mot å bli tvangsinnløst.

Departementet

Siden Røkke skaffet seg mer enn 67 prosent av aksjene i Aker RGI, har Næringsdepartementet vurdert om handelen er lovlig. Næringsminister Lars Sponheim vil med ervervsloven i hånd vite om lov og løfter er fulgt. Granskingen pågår, og er trappet opp til såkalt «nærmere prøving».

Konklusjonen blir trolig at departementet stiller vilkår til Røkke for å godkjenne oppkjøpet. Et slikt vilkår kan være å forlange at Aker Maritime, som Aker RGI eier to tredjedeler av, ikke selges. Departementets mål er å beholde mest mulig av Aker RGIs industrielle virksomhet i Norge. I strengeste fall kan Sponheim komme til å forlange at Røkke selger seg ned igjen i Aker RGI. Det er lite sannsynlig.

Departementets gransking vil ta tid. Hvor lang tid vil ikke Sponheim si noe om. Uansett dreier det seg om mange måneder.

Småaksjonærene

Kjell Inge Røkke varslet denne uka småaksjonærene om at de tvangsinnløses for 105 kroner aksjen. Det er 15 kroner mindre enn Røkkes frivillige bud fra i sommer. Småaksjonærene, med Folketrygdfondet i spissen, er rasende. I alt er det 9000 småaksjonærer i Aker RGI, mange av dem har allerede varslet at de tar saken til retten.

Fra før av sliter Røkke i retten med misfornøyde aksjonærer, etter tvangsinnløsningen i fiskeriselskapet Norway Seafoods. Og mer trøbbel venter. Sentrale jurister mener nemlig at Røkke ikke har rett til å tvangsinnløse aksjene til småeierne i Aker RGI før Næringsdepartementet har godkjent oppkjøpet. I så fall blir finansmannen nødt til å dele kjempeutbyttet med de andre aksjonærene. De vil i så fall få om lag ti prosent av den totale utbyttesummen til fordeling seg imellom.

En slik deling av utbytte vil ikke få den konsekvensen for Røkke at han må melke selskapet enda kraftigere. Kanskje vil det store utbyttebehovet bare akselerere prosessen for å få solgt selskapets fiskerivirksomhet.

Aker Maritime er ikke på kjøperjakt for øyeblikket. Men hvis kursen skulle stige, vil nok ønsket fort melde seg igjen.

Tross alle småskjær i sjøen: Allerede 14. desember kan Aker RGI bli strøket fra børs. Aksjen er i øyeblikket suspendert. Dersom børsstyret gjør som Røkke ønsker, fjernes den helt på styremøtet 15. desember. I så fall forsvinner også offentlighetens mulighet for innsyn. Slagene er over - Røkke kan virkelig begynne festen.