Rollebyttet

Rollene er byttet når Ibrahim Rugova (57) i dag fortsetter sin vitneforklaring i straffe-saken mot folkemordtiltalte Slobodan Milosevic (60), uansett hvor mye den avsatte despoten demonstrerer sin forakt både overfor kosovoalbanernes leder, andre vitner og hele krigsforbryterdomstolen.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

HAAG (Dagbladet): 1. april 1999 ble Ibrahim Rugova ført som fange til Beograd, for på ordre fra Milosevic å fordømme NATOs bombing. Hundretusener av kosovoalbanere var på flukt. Nå heter fangen Milosevic. Rugovas svar på krysseksaminasjon fra Milosevic vil ha betydning når dommerne om tidligst ett år trekker seg tilbake for å avsi dommen i den mest omfattende krigsforbrytersaken i Europa siden Nürnberg-prosessene.

Men Milosevic opptrer fortsatt som om det er han som er sjefen.

- Han er vant til å bli hørt, til å ha uinnskrenket makt. Tiltalebenken er nå hans scene. Hans eneste. Det er øyeblikk da han ser ut til å nyte situasjonen. Kanskje klamrer han seg til det siste til håpet om å gå fri.

Julija Bogoeva, journalist i det uavhengige serbiske nyhetsbyrået Beta, har registrert hvert eneste ord som har falt under de hittil 40 forhandlingsdagene i Milosevic-prosessen. I tre og et halvt år har hun hatt sitt korrespondentkontor i rettsbygningen i Haag.

Tilbake i Haag, snart tre måneder etter at rettssaken startet 12. februar, er mine inntrykk de samme som hennes.

MILOSEVIC VEIER KANSKJE et par kilo mer enn sist. Det er knapt en rynke å se i panna. Ikke ett hår er i uorden i den sølvgrå manken. Han er i mørk dress og bærer rødt slips. På spesielle dager tar han på seg slipset i de serbiske fargene rødt, hvitt og blått.

Ofte legger han seg bakover i stolen, for å vise at han kjeder seg. Han gjesper. Han lar det høyre kneet vibrere der han legger det over det venstre. Han tvinner brillene eller kulepennen i gull mellom høyre pekefinger og tommeltott.

Han noterer. Så hogger han til.

De fleste av de vel 30 vitnene som har forklart seg hittil, har vært albanere fra landsbyer og byer der Milosevics politi og hær ifølge tiltalen massakrerte, plyndret og brente. Despoten som bygde sin makt på å manipulere serbiske bønder og småkårsfolk, legger ikke skjul på hva han synes om albanere med tilsvarende sosial bakgrunn.

Ali Hoti (41), en halvstudert landsbylege fra Velika Krusa (Krushe e Mahde), forteller om angrepet da 241 mennesker ble drept om natta 28. mars 1999.

- Hvordan kan du være sikker på at morderne ikke var NATO-piloter? Du sier at du sov og ble vekket av eksplosjoner. Så du i det hele tatt noe med egne øyne? Svar «ja» eller «nei», spotter Milosevic.

Han konfronterer vitnet med opplysninger om albanere som ble drept i nabolandsbyer.

- Du som kaller deg lege, du måtte jo vite jo hva som foregikk. Var det ikke terroristene i UCK som sto bak?

Hati hevder gang på gang at han ikke kjente de drepte og at han ikke visste så mye om UCK.

- De var ikke aktive der jeg bodde.

FOR MILOSEVIC HANDLER det om å hamre fast et bilde av albanerne som løgnhalser, som egentlig hadde det bra i Kosovo. Forbryterne var NATO og UCK-terrorister. Flere vitner forteller opplagt ikke alt de vet. Det kan lett feste seg et inntrykk av at de ikke tør av frykt for represalier når de kommer hjem til Kosovo.

Det mest slående er at Milosevic har kjennskap til detaljer om vitnenes bakgrunn og om hva som skjedde i landsbyene deres.

Beograd-juristen Dragoslav Ognjanovic, som er tiltaltes rådgiver, flirer avvisende til spørsmålet om Milosevic har sine opplysninger fra kopier av arkivene fra sitt hemmelige politi som han sitter med.

- Han forbereder seg godt. Jeg hjelper ham sammen med kolleger i Beograd. Han er intelligent og i toppform. Selvfølgelig forsøker han å så tvil om vitnenes troverdighet. Han har sin fulle rett å bruke alle legale midler, sier Ognjanovic.

- Det er bra for saken at Milosevic avslører at han vet så mye om vitnene. Han demonstrerer at han har detaljert oversikt, over ett år etter at han ble arrestert. Hva vet han ikke om det som foregikk da han satt med makta? sier en kilde i aktoratet til Dagbladet.

KILDEN AVVISER AT prosessen er inne i en krise. Han understreker at det er en bevisst strategi fra rettens side når Milosevic hittil har fått disponere mer enn halvparten av rettens tid.

- Så kan han ikke etterpå hevde at han ikke kom til orde, at han ikke fikk en rettferdig prosess. Fordi han forsvarer seg selv, innrømmes han en ekstra frihet.

- Domstolen gjør en utmerket jobb. Anklagerne holder høyt profesjonelt og etisk nivå, mener Julija Bogoeva.

Hun tror ikke Milosevics strategi virker overfor andre enn hans mest fanatiske tilhengere.

- Den er for gjennomsiktig. Han demonstrerer mest sin arroganse. Det mest interessante er at rettssaken anskueliggjør hvordan hele statsapparatet under Milosevic ble omformet til en kriminell drapsmaskin. Slik har rettssaken betydning utover Balkans grenser.

10. april 2003 skal aktoratet være ferdige med sine vitner for alle tre delene av tiltalen, altså for både Kosovo, Bosnia og Kroatia. Det totale antallet vitner kan komme opp i rundt 300. Dette er åstedsvitner, internasjonale vitner, insidere som var med i Milosevics apparat og eksperter som kan knytte tiltalepunktene sammen. I tillegg kommer aktoratets dokumentbevis, før det er Milosevics tur.

AKTORATETS STORE KATTEPINE er mangelen på samarbeid fra myndighetene i Beograd, både for å få full tilgang til arkivene til den militære og den politiske ledelsen og for å få arrestert og skysset resten av de krigsforbryter-tiltalte til Haag.

Sist uke kom Nikola Sainovic. Han var Milosevics nærmeste medarbeider under krigen i Kosovo. Sainovic kom frivillig.

Men 19 av 23 på en liste over ettersøkte er fortsatt på frifot, trass i at det er utstedt arrestordre på dem i Beograd. Jean-Jacques Joris, som politisk rådgiver for aktor Carla del Ponte, legger ikke skjul på sin irritasjon.

- Flere av de etterlyste gir intervjuer i serbiske aviser. Pensjonerte offiserer hever sine pensjoner. Dette betyr at det er kjent hvor de oppholder seg. Når ministere i Beograd sier at de ikke vet hvor general Ratko Mladic holder til, er vi trøtte av å gjenta at dette ikke er sant. Det er ikke nok å vedta lover og utstede løfter om å samarbeide med domstolen. Det er gjerningene som teller.

Artikkelforfatteren er Dag-bladets korrespondent i Berlin.

ROLLEBYTTE: Slobodan Milosevic og Ibrahim Rugova, fotografert sammen i Beograd 1. april 1999. Da hentet despoten den albanske lederen som gissel for å få ham til å fordømme NATO-bombingen. Nå er rollene byttet.