Romaner til hva?

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Det utgis rekordmange romaner av norske forfattere. 103 romantitler ble i fjor kjøpt inn under innkjøpsordningen. Det er i snitt to romaner i uka, et imponerende tall for et språksamfunn på drøye fire millioner mennesker. Men hvilken rolle spiller romanen i et samfunn den i dag bare speiler et smalt snitt av? En analyse av fjorårets norske romanutgivelser ga i gårsdagens Dagblad tankevekkende resultater. To tredjedeler av nye norske romaner skrives av menn, mens det er klart flere kvinner blant romanens lesere. Enkelte forlag, som Cappelen og nye, mindre forlag, hadde i fjor en totalt mannsdominert liste over utgivelser. Temaene for norske romaner er i betydelig grad smale og personlige. Familien er viktigere som referanseramme for den norske romanen enn samfunnet. Selvsagt er det unntak, like selvsagt som det også skrives god litteratur om små problemstillinger og dårlig om store.

Vi lever i et stadig mer fragmentert samfunn som profesjonaliseres og spesialiseres. Politikken er ett eksempel. Vi har profesjonelle politikere med liten annen erfaringsbakgrunn enn partipolitikken. Det samme skjer med litteraturen. Forfattere utdannes til litterære formidlere på akademier og ved universitet. I seg selv er ikke dette en uting. Problemet oppstår først dersom rolle og posisjon blir selve målet for det å være forfatter eller politiker, og ikke ambisjoner ut over en selv.

Vår overbevisning, en overbevisning vi i Dagbladet har lang tradisjon for å framheve, er at litteratur uten ambisjoner på vegne av det samfunnet den er del av, lever farlig. Under det moderne gjennombrudd i siste halvdel av 1800-tallet het det å sette problemene under debatt. I hvilken grad den norske romanen overlever som formidlingsplattform i vårt nye århundre, er knyttet til norske forfatteres evne til å gjøre romanen viktig. Og litteraturens viktighet i et samfunn kan ikke måles ut fra antall utgivelser. Viktighet måles først og fremst ut fra endringskraft og ambisjon. Men inntar norske forfattere en slik rolle i dagens Norge? De neste dagene stiller Dagbladet dette spørsmålet gjennom en serie forfatterintervjuer og debattartikler. Først ut i dag er Hanne Ørstavik og Henrik Hovland.