Romerikes Crocodile Dundee

Som trettenåring så australske Jim Stirling en film om norske vikinger og deres vakre kvinner. Det satte varige spor.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

ÅRNES (Dagbladet): I dag bor den jordmorutdannete tusenkunstneren på et småbruk på Årnes, der han lager krokodillehatter, tredimensjonale puslespill og «kongelige stoler». 42 år gamle Jim Stirling vokste opp i regnskogen i Australia, ikke langt fra krokodilleelver som i filmene om Crocodile Dundee.

Men så var det den kjærligheten, da. På en jorda-rundt-reise sommeren 1985 møtte han norske Edel i Nord-Norge.

Tre år seinere giftet de seg, på den restaurerte skonnerten Anna Rogde. Valget var Edels, men lett å applaudere for Jim. En flott trebåt harmonerte godt med hans egen kjærlighet til, og respekt for, godt håndverk. Og særlig i tre:

- Jeg fikk en dreiebenk av faren min da jeg var ganske ung. Dermed var jeg hektet for livet.

Men det skulle ta litt tid før trehåndverket fikk skikkelig plass i livet hans. Da Jim kom til Norge, var han utdannet som jordmor. Etter nødvendige språkkurs var det ikke vanskelig å få jobb.

Hatten

Men i bagasjen, eller snarere på hodet, hadde Jim også med seg en typisk australsk lærhatt. Med ekte krokodilletenner i hattebåndet ble den raskt hans varemerke.

Snart var det mange andre som også ville ha en slik hatt, til pynt eller til bruk i skauen.

Først importerte Jim en del hatter, men det ble snart både dyrt og tungvint. Så da bestemte han seg for å lage hattene selv.

En gammel Singer symaskin ble innkjøpt og plassert i garasjen:

- Jeg sprettet opp min egen hatt, og så laget jeg maler etter delene, forteller Jim.

- Også han som aldri hadde sydd noe som helst før, ler Edel.

- Det hadde jeg vel. Jeg var jo jordmor, svarer Jim - like blid.

Beslutningen

Han har i det hele tatt veldig lett for å smile. Edels smil og latter kommer også fort. Det er en lett, god og varm tone i stua på småbruket.

Men det har ikke alltid vært slik. Deres førstefødte Espen, som nå er tolv, ble som toåring utsatt for en ulykke. Det sto om livet.

Da Jim skjønte at gutten ville overleve, men trenge ekstra omsorg resten av livet, tok han en avgjørende beslutning:

- Jeg bestemte meg for å bli hjemme hos gutten min. Men jeg ville også noe mer. Jeg ville lage ting som sprer litt lys i hverdagen, ting mennesker blir glade for å se.

Etterspørselen etter lærhatter var allerede stor. Han fortsatte med lærvester og frakker av egen design. Produksjonen vokste stadig. Til slutt måtte han sette den bort - til Pakistan:

- Folk tenker sikkert med en gang på barnearbeid. Men det er ingen under 16 år som arbeider med mine klær, det har jeg forsikret meg om. Og det beste jeg kan gjøre er vel å gi dem arbeid?

- Jeg er i hvert fall glad for at han satte bort produksjonen. Nå har jeg fått tilbake den treskjæreren jeg giftet meg med, sier Edel - og tar et godt tak rundt skulderen hans.

I USA

I den gamle låven har Jim pusset opp halve arealet til verksteder.

Det største rommet er til trearbeider. Spesialiteten er tredimensjonale puslespill, skåret ut av hele trestykker med en elektrisk løvsag.

Mest imponerte blir vi likevel av små landsbyhus eller borger, som med et lite trykk forsvinner ned i trestykket de er skåret ut av.

Nå har også nordamerikanerne oppdaget Jims kunster. En foredragsturné til fem stater i USA resulterte i en etterspurt bok - og ønske om 52 nye foredrag på like mange uker. Men det tilbudet kommer Jim til å avslå:

- Jeg vil helst reise mindre enn jeg gjør. Jeg ønsker meg først og fremst mer tid til å lage nye produkter. Jeg har også lyst til å gjøre småbruket vårt til et kurssenter, der folk kan øve seg på å lage ting i tre og lær. Kan jeg lære folk å bli glad i det de lager selv, har jeg virkelig oppnådd noe.

Bryllupsgave

Et kurs i å lage stoler selv skal også stå på programmet. Jim kaller modellene sine «rustic chairs». Han lager dem av seljestammer, gammelt lær fra seletøy og alt mulig annet han finner:

- Det folk kaster, bruker jeg. Stolene kan minne litt om tronstoler, der man sitter litt opphøyet inne i stolen.

Eller...

- Kanskje jeg skal gi dem som bryllupsgaver til kronprinsparet i august? Men da må betingelsen være at de kommer til Årnes og henter dem selv!

<B>FUNNET ROEN:</B> - jeg har lyst til å gjøre småbruket vårt til et kurssenter, der folk kan øve seg på å lage ting i tre og lær, sier Jim, som har sagt nei til å holde nye foredrag i USA.
RIDDEREN: Jim har pusset opp deler av den gamle låven til verksteder. Her kan australieren drive med sine treskjæringskunster. Vi ble mest imponert av hans små borger av tre.
<B>CROCO-COWBOY: </B>Jim Stirling brukte en vinter, innendørs!, på å lære seg lassokunster. Om de kan brukes til krokodillegfangst på Jims hjemmebane i Australia, er vel likevel tvilsomt. Krokodillene der er atskillig mer levende enn glassfiberutgaven Jim har på taket av sin «Stirling Station»-salgsvogn.
<B>PÅ BESØK I STUA: </B>Jim og Edel flyttet i fjor til et småbruk på Årnes - nordøst for Lillestrøm. Stua er pyntet med et brodert Australia-kart. Men med tusen gjøremål, blir det ikke for mye tid til å sitte sammen på den hjemmelagde sofaen.
<B>BRYLLUPSGAVER: </B>Jims hjemmelagde «rustic chairs» kan kanskje bli kronprinsparets - om de kommer og henter dem selv.
<B>LETT Å FINNE:</B> Også australske cowboyer, «a long way from home», kjenner seg i slekt med Lucky Luke ...