Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Nyheter

Mer
Min side Logg ut

Romle, romle

Middelklassen har avskaffet klassene.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

ERLEND LOEIFISERINGA av vår tid er under angrep i siste nummer av Bøygen, fagtidsskriftet for nordistikk og litteraturvitenskap, UiO. Her stilles spørsmålet «Hva er viktig å lese i dag, og hvorfor?».

Journalist i Klassekampen, Magnus E. Marsdal svarer for egen del «Statistisk Årbok» og begrunner sitt valg med bl.a. noen utdrag av et Erlend Loe-intervju. Det viser seg nemlig at Loe i sin tid ble smigret da han fikk vite at han og sosiologen Anthony Giddens (Tony Blair-inspirator) brukes som eksempel på det typiske ved seinmoderniteten, i undervisningen på selveste Universitetet i Oslo.

MEN LOE skal ikke føle seg smigret. Marsdals poeng er at Loe brukes i undervisningen for å illustrere det seinmoderne menneskets mulighet til å fritt velge seg identitet, og at dette er helt feil. Det hjelper ikke at Loe har svart i et tidligere intervju at dette er veldig morsomt fordi akkurat sånn er det, at vi kan velge hva vi vil. Marsdal har nemlig hentet fram Statistisk Årbok og her står det svart på hvitt at Loe tar feil. Det typiske for vår tid er verken individualiseringa eller enkeltmenneske på shoppingtur for å handle de nødvendige ingrediensene til en eller annen ønsket identitet.

DEN SOM LESER Statistisk Årbok får raskt vite at folk bor og lever i tråd med sin klassetilhørighet, som altså likevel ikke har gått ut på dato. Folk kan nemlig ikke velge om de vil tilhøre den materielle overklassen eller den intellektuelle eliten. Utallige maktundersøkelser viser at fortsatt rekrutteres eliten fra eliten. På samme måte som det er liten grunn til å anta at mennesket fritt velger å dø åtte år yngre enn advokatene på Oslo vest, som drosjesjåfør med bakgrunn fra landsbygda i Pakistan.

DET ER HELLER ingen grunn til å tolke vår tid som «de nye store næringer som kulturindustrien, mediebransjen og kommunikasjonsrådgivningen», dette ifølge professor Siri Meyer, når Marsdal finner at statistikkens tørre tall viser at landets største næringer fortsatt holder til innen helse- og sosialtjenesten, varehandelen, hotell, restaurant, industri, bygg og anlegg. Det er med andre ord uvederheftig tøys og tull å avskrive ordet klasseforskjell og forsøke å erstatte det med en slags postmoderne og individualistisk valgfrihet.

NÅR VI LIKEVEL gjør det, skyldes det ifølge Marsdal den dominerende middelklassen av mediemennesker, kunstnere og intellektuelle i flyt på kryss og tvers av det endeløse, strebende mellomsjiktet. Det er «vi» som har alle valgmulighetene og som tolker virkeligheten så vi ikke lenger ser sammenhengen mellom klasse og arbeidsledighet, klasse og trygd, klasse og lav levealder. Bare 14,7 prosent av barn av ufaglærte arbeidere har utdanning på universitetsnivå i motsetning til 71,6 prosent av lege- og advokatbarna. Det skal du tenke på neste gang en smarting sier du har valgt identitet som uføretrygdet hjelpepleier. At klassekampen ble til klassefesten.

Utforsk andre nettsteder fra Aller Media