Rømte fra massemorderne

GODANC (Dagbladet): Elhami Mehmeti (9) og broren Vehbi (14) reddet livet da serbiske styrker stormet Kosovo-landsbyen Racak 15. januar. 45 sivile ble drept, deriblant brødrenes far og søster.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Dagbladet møtte den hardt prøvede familien i går. Da kom Elhami tilbake fra sykehuset. Han overlevde med et skuddsår i høyre fot. Vehbi ble ikke skadd.

- De sa på sykehuset at beinet mitt vil bli bra igjen og at jeg snart kan gå som før, sier Elhami.

Han ligger på en sofa med høyre bein i gips fra over kneet og helt ned. En kule gikk gjennom muskelen i leggen, og et streifskudd berørte låret mens han flyktet fra de serbiske sikkerhetsstyrkene.

Det var fredag 15. januar at sikkerhetsstyrkene gikk til angrep på Racak.

Mens moren, Hyra Mehmeti (45), gråter, forteller minstegutten hva han husker fra den grufulle dagen.

Moren har ennå ikke våget å fortelle Elhami at han ikke lenger har en far og at hans 22 år gamle søster Hanëmshahe ble drept mens hun flyktet med Elhami i armene.

Kula gikk gjennom hetta på vinterjakken til Elhami og rett inn i hjertet på Hanëmshahe.

Gjemte seg i kjeller

Slik opplevde Elhami den skjebnesvangre dagen:

- Først var vi i et rom i et hus. Så begynte vi å løpe. Noen sa de kom og skjøt mot folk. Mens vi løp skjøt de på oss og såret oss. Vi løp videre og gjemte oss i en kjeller, forteller han.

Artikkelen fortsetter under annonsen

De satt i kjelleren hele dagen.

- Noen prøvde å hjelpe meg der. Vi var kanskje 15 i kjelleren. En kvinne var også skutt. Om kvelden kom noen utlendinger. De ga meg sprøyte og tok meg med til et sykehus, sier Elhami.

Han vet ikke hvem utlendingene er, for han kjenner dem ikke, sier han.

Alle i familien er redde, så de våget først ikke å dra inn til provinshovedstaden Pristina for å hente Elhami. Til slutt dro de uanmeldt torsdag kveld og hentet ham i ly av mørket.

Nå bor Hyra Mehmeti med sine tre sønner og to overlevende døtre hos slektninger i landsbyen Godanc, ikke så langt fra Racak.

De bor sammen med i alt ti flyktninger fra andre ødelagte albanske landsbyer. Området ligger avsides, men bare 30 kilometers vei sør for provinshovedstaden Pristina.

- Jeg dro hjem for å se dagen etterpå. Da jeg kom, så jeg alt blodet, alle de døde. Så så jeg et helikopter komme. Da kunne jeg ikke se mer, forteller 14 år gamle Vehbi.

Tidlig

Det begynte tidlig, kanskje klokka seks om morgenen. Stridsvognene skjøt mot Racak fra langt hold, minnes Vehbi. Landsbyen var omringet av sikkerhetsstyrkene.

- Etterpå så jeg politifolk komme inn i landsbyen. De hadde uniform og svarte hetter på hodet med hull til øynene. Så løp vi. Vi løp til Cesmija. Der delte vi oss og tok hver vår vei og møttes i kjelleren for å gjemme oss, sier Vehbi.

- Hva gjorde serberne? Skjøt de vilt om seg eller samlet de folk for å skyte dem?

- Først skjøt de i alle retninger. Så samlet de mennene og tok dem ut på veien. Så tok de dem til fjellet Kodra e Bebushet. Det er rett bak husene. Der skjøt de dem, sier Vehbi.

Kvinner henrettet

De andre slektningene i huset sier at også yngre kvinner, som kunne mistenkes for å være med i Kosovo frigjøringshær (UCK), ble tatt til side. De vet ikke antallet, men tror fem av dem ble henrettet.

Mange av de sårede fra Racak er ennå i fjellene, dit de flyktet. De får medisinsk førstehjelp der, for de våger ikke å komme ned.

Vehbi klarte først å gjemme seg i huset, så løp han. Da de skjøt mot ham og de andre som flyktet bortover et jorde, la han og en venn seg flate i graset som om de var døde.

Hyra Mehmeti tar med seg Elhami ut av rommet for å skåne ham, idet den eldre broren nærmer seg den delen av historien som handler om drapet av faren og søstra.

Tragedien er ennå ikke ferdig analysert inne i hodet på 14 år gamle Vehbi. Han er tydelig i sjokk ennå, for han forteller helt tørt og uten følelser om hva han opplevde. Med alvorlig ansikt sitter han på golvet og snakker med rolig stemme som om det han forteller ikke angår ham. Han har vanskelig for å sette alle inntrykkene fra den skjebnesvangre dagen i riktig rekkefølge.

Flytter tilbake

Faren, 54 år gamle Bajram Mehmeti, ble truffet i hodet mens han løp. Barna Vehbi og Hanëmshahe kom til og forsøkte å bære og dra ham i dekning. Men faren var allerede død.

Hanëmshahe flyktet én vei og Vehbi en annen. Hun fant den flyktende lillebroren som var såret og bar ham i armene sine. Elhami hadde på seg en svart vinterjakke med hette.

Slektningene viser oss jakken som de har funnet igjen. Kula gikk forbi hodet på Elhami, gjennom hetta og traff søstera Hanëmshahe i brystet omtrent der hjertet sitter. Elhami forsto ikke hva som hadde skjedd, og vet det ikke ennå.

Han flyktet såret videre og kom seg ned i kjelleren under et hus ikke langt fra deres eget.

- Flytter du noengang tilbake til Racak, Vehbi?

- Det er veldig vanskelig nå fordi politiet er der. Ingen tør dra dit nå.

- Men når politiet har dratt, orker du å flytte tilbake?

- Hvis noen garanterer at det er trygt for oss, flytter vi dit, ellers ikke.

Se leder side 3