- Jeg roper høyt og tydelig: «Endelig!». Dette har tatt altfor lang tid, sier professor i smittevern og mikrobiologi Jörn Klein ved Universitetet i Sørøst-Norge til Dagbladet.

Reaksjonen kommer som følge av at Folkehelseinstituttet har oppdatert sin beskrivelse av hvordan coronavirusets smitter. Oppdateringen er en større anerkjennelse av de små dråpenes rolle i spredningen av coronaviruset.

Har snudd

Allerede i juli 2020 ble Verdens helseorganisasjon (WHO) advart av 200 forskere om coronavirusets evne til å spre seg via lufta. Men på den tida mente FHI at det ikke var grunnlag for å hevde at luftsmitte var en sentral smittemåte for covid-19. Høsten 2020 erkjente FHI at luftsmitte kan skje, men mente at det var uvanlig.

Helt fram til denne uka har FHI hevdet at dråpesmitte, som omfatter de store dråpene, var den viktigste smittemåten for covid-19. Nå opplyser FHI derimot at nyere kunnskap tilsier at det er de små og mellomstore dråpene, særlig når de pustes inn nær smittekilden, som er den viktigste smittemåten.

- Dette har vært kjent kunnskap ei tid, men siden det foreløpig ikke har ført til endring i gjeldende rutiner og smitteverntiltak, har vi ikke endret teksten tidligere. Vi endrer teksten nå for å være på linje med hvordan andre formulerer informasjon om smittemåte, sier overlege Bjørn G. Iversen ved FHI til Dagbladet og fortsetter: