Røpet aldri barnefaren

Cathrine Halvorsen (34) bar det siste året før hun ble drept på en stor hemmelighet: Hun oppga aldri identiteten til personen som er far til hennes datter. Nå etterlyser politiet den ukjente barnefaren.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

KONGSVINGER (Dagbladet): 20. desember i fjor fikk Cathrine Halvorsen en datter. 34-åringen hadde ikke daglig omsorg for datteren, men hadde samværsrett hver onsdag. 34-åringen hadde også fri fra jobben ved bedriften Aktør på onsdager.

Ytterst få, om noen, vet identiteten på faren til datteren. Dagbladet får bekreftet fra sikre kilder at politiet ikke har klart å spore opp hans identitet. Faren til barnet er ikke registrert i noen registre.

På sykehuset har Cathrine ikke opplyst hvem som var far til barnet. Heller ikke helsesøsteren som fulgte henne opp under svangerskapet, fikk vite barnefarens identitet.

En rekke personer som kjente Cathrine, sier til Dagbladet at hun ikke ville at folk skulle få vite hvem som var faren.

Drapsetterforskerne bekrefter overfor Dagbladet at de ikke har kommet i kontakt med faren til barnet.

Søker barnefaren

- Vi har ikke kommet i kontakt med barnefaren, og vi er selvsagt interessert i å snakke med ham. Vi er interessert i å snakke med alle som kjente offeret. Vi vil gjerne ha faren til barnet inn til vitneavhør, sier politiadvokat Rolf Thoresen ved Hedmark politidistrikt.

Cathrines nære venninne, Inger, forteller at Cathrine både ønsket og lyttet til råd om sin egen situasjon da hun ble gravid.

- Men avgjørelsen om å bære fram barnet tok hun helt og holdent alene. Det står enorm respekt av Cathrines beslutning. Hun innså at hennes fysiske handikap ville gjøre det vanskelig å være alene med et lite barn, forteller Inger.

Stolt av datteren

Da barnet ble født, bestemte hun seg for at barnet skulle plasseres hos fosterforeldre, men at hun jevnlig skulle ha kontakt med henne. Hun hadde derfor en besøksordning slik at hun så datteren fast hver onsdag. Som oftest møtte hun datteren og fosterfamilien ute, men hun hadde også barnet med hjem i leiligheten. Venner forteller til Dagbladet at hun var svært stolt over datteren.

- Cathrine bestemte seg for å gå for den løsningen. Og det virket som en lykkelig løsning. Hun følte at hun ikke ville klare å være alenemamma for et barn når hun var så bevegelseshemmet. Jeg syntes forferdelig synd på henne for at hun ikke hadde noen å dele graviditeten og barnet med, sier vennen Stein, som snakket mye med Cathrine i denne tida.

- Hun viste oss bilder og fortalte om datteren. Hun var glad for den ordningen hun hadde med fosterforeldrene, og hun håpet at hun en dag skulle få ansvaret for jenta, forteller venner.

Det er usikkert om noen i vennekretsen kjente identiteten til barnefaren. De aksepterte at Cathrine ville holde dette skjult.

- Men det er ikke sikkert politiet har rukket å avhøre den eller de riktige personene. Jeg vet ikke hvem barnefaren er. Jeg hadde en følelse av at Cathrine kom til å røpe det for meg, men jeg ville ikke presse henne, sier Inger.

Stor vennekrets

Cathrine ble født med cerebral parese, noe som gjorde at hun gikk på en spesiell måte. Ut over det hadde hun ingen problemer. Hun bodde alene og klarte seg godt selv. Venner sier at det var hyggelig å komme på besøk. Leiligheten var nyoppusset og Cathrine likte å holde den i god stand.

- Vi er imponert over hvor godt hun klarte seg. Det var også veldig viktig for henne. Hun ville være selvstendig. Hun var også veldig aktiv, sier et familiemedlem.

På fritida var hun sosial. Hun var mye sammen med venner, og interessert i musikk og film. Hun var også sportsinteressert, og likte spesielt å se på håndballkamper.

- Hun sa flere ganger at hun selv ønsket å kunne spille håndball, men at det ikke var mulig. At hun drømte om det, sier venner.

Fra hun var tre år gammel, bodde Cathrine Halvorsen sammen med sine adoptivforeldre i Kongsvinger-traktene. I ungdomstida bodde hun ei tid på Gjøvik der hun gikk på skole - en periode på form- og farge. Hun gikk også på skole på Kongsvinger. Da hun var rundt 20 år gammel, flyttet hun for seg selv. Hun hadde en stor vennekrets, og kom lett i kontakt med nye mennesker.

Uforståelig

Siden 1991 jobbet hun på bedriften Aktør på Kongsvinger. Først jobbet hun som kantinemedarbeider. De siste åra jobbet hun med tekstiler.

- Hun var svært pliktoppfyllende, og hun hadde et utrolig godt humør. På grunn av sitt handikap valgte hun å jobbe fire dager i uka. Hun var en viktig humørspreder på arbeidsplassen, sier daglig leder Dag S. Nordby ved Aktør på Kongsvinger.

Vennene kan ikke forstå at noen ønsket å ta livet av Cathrine. Hun var godt likt av alle i sin omgangskrets, og det var aldri bråk rundt henne. Hun var også svært påpasselig. Skulle hun over gangen til naboen for å låne en film eller ta en kopp kaffe, låste hun alltid døra. Etter klokka 22 er oppgangen alltid låst. For å slippe inn er man avhengig av å ha nøkkel eller at noen åpner døre via callinganlegget. Verandadøra kan bare åpnes fra innsida. Det er ingen tegn til innbrudd verken ved inngangsdøra eller andre steder.

Samvær: Cathrine Halvorsen hadde ikke den daglige omsorgen for sin datter, men hadde samværsrett hver onsdag. Da hadde hun fri fra jobben ved Aktør på Kongsvinger