DET IKONISKE BILDET: Dette bildet som riksadvokaten sendte ut i forbindelse med avsløringen av Arne Treholt i 1984 viser Treholt i samtale med de russiske agentene Gennadij Titov og Aleksandr Lopatin på gata i Wien 20. august 1983.  Foto: Overvåkningspolitiet / NTB Pluss arkiv
DET IKONISKE BILDET: Dette bildet som riksadvokaten sendte ut i forbindelse med avsløringen av Arne Treholt i 1984 viser Treholt i samtale med de russiske agentene Gennadij Titov og Aleksandr Lopatin på gata i Wien 20. august 1983. Foto: Overvåkningspolitiet / NTB Pluss arkivVis mer

Røpet antallet soldater på helgevakt, organisering ved invasjon og beredskapslagre

Dette ble Arne Treholt dømt for.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Mandag 20. juni 1985 falt dommen i Treholtssaken.

Han ble dømt for forbrytelser mot straffelovens paragraf 90, 91, 94, lover om forsvarshemmeligheter paragraf 4, den militære straffelovs paragraf 69, straffelovens paragraf 121 (brudd på taushetsplikt). Han fikk 20 år.

Les hele dommen.

Frikjent for flere tiltalepunkter
Treholt var tiltalt for å ha overlevert rundt 50 hemmelige dokumenter, han ble frikjent for rundt halvparten av dem. En del av overleveringene ble ikke funnet så graverende at retten ville bruke spionparagrafen om dem.

Andre av dokumentene mente retten med sikkerhet nådde opp i klassen «rikets sikkerhet.»

Han ble frikjent for anklagen om at han skulle ha gitt sin irakiske kontakt Rhadi Mohammed opplysninger om mulige norske kontaktpersoner som kunne gi en mer Irak-orientert fremstilling av krigen med Iran.

Bevist utover enhver tvil
Retten fant det hevet over enhver tvil at Treholt hadde levert Sovjet og Irak opplysninger av meget sensitiv karakter over et langt tidsrom. Dette gjaldt både diplomatisk-politiske dokumenter og rent militære opplysninger.

Blant det han ble dømt for å ha overlevert, var informasjon som:«Norge har bare 1500 soldater stående i helgene, mot 5000 på hverdager» «Soneinndelingen av Sør-Norge i forbindelse med en invasjon, plassering av innsatsen» «Indikatorer for hva som skal til før Norge starter styrkeoppbygging i Nord-Norge» «Prioriterte områder som skal forsvares i nord» «Varigheten av norske beredskapslagre med proviant (syv dager)»

Artikkelen fortsetter under annonsen

Om forsvaret av Sør-Norge ble han dømt for å ha fortalt om mobiliseringstider, transporttider, planer om NATO-forsterkninger og forflytting av militære styrker. Etterretningstjenestens arbeid i Norge bla han også dømt for å ha gitt opplysninger om, samt forsvarsplanene for Finnmark og senere Nord-Norge som helhet, blant annet om forskjellige angrepsalternativer, materielle svakheter, luftforsvaret og sjøforsvaret.

Det ble funnet bevist at opplysninger fra Forsvarets høyskole var gitt til KGB. Dette var foredrag holdt av øverstkommanderende i Sør-Norge, sjefen for etterretningsstaben, øverstkommanderende i Nord-Norge, sjefen for beredsskapsavdelingen i UD, den sikkerhetspolitsike sjefen i Forsvarsdepartementet, general Zeiner Gundersen, forskningssjefen i Forsvarets forskningsinstitutt, brigaderganeral Woodall, generalinspektøren for luftforsvaret.

Han ble  dømt for å ha levert opplysninger fra norsk-amerikanske samtaler om den strategiske og sikkerhetspolitiske situasjonen i nordområdene og på Svalbard. Han ga også opplysninger om status i de norsk-sovjetiske forhandlingene om delelinjen i Barentshavet og om Islands sikkerhetspolitiske engasjement og strategiske betyning. Et møtereferat fra et møte mellom Knut Frydenlund og Henry Kissinger i 1976 ble han dømt for å ha overlevert, de diskuterte forholdet mellom øst og vest. Senere heter det i dommen at han lekket flere samtaler utenriksministeren hadde med andre europeiske utenriksministre om blant annet sikkerhetspolitikk. 

Det samme gjaldt et møte om norsk-franske forhold i UD, der de snakket om oljeaktivitet og delelinjeforhandlingene. Oddvar Nordlis møte med president Urho Kekkonen ga Treholt ifølge dommen opplysninger om, og senere om statsministerens møte med den tyske forbundskansleren.

I 1980 overleverte han ifølge dommen opplysninger om forhåndslagring av tyngre utstyr for amerikansk marinebrigade. Møtet mellom Oddvar Nordli og Pierre Trudeau om forsvarssamarbeid og sikkerhetspolitikk ble han dømt for å ha lekket, sammen med samtaler mellom Johan Jørgen Holst og understatssekretær Keijo Korhonen og senere utenriksminister Paavo Vayrinen om nordområdene.

Treholt ble også dømt for å ha lekket opplysninger om norsk oljeproduksjon og oljepolitikk.

Deler hemmeligholdt Dommen er på 255 sider. Det tok 12 timer å lese den opp. To tredeler ble lest i offentlighet.

Når deler av den ikke ble opplest, var det blant annet fordi den inneholdt opplysninger som kunne true rikets sikkerhet og etterretningsmetoder. Den delen av dommen som først ble offentliggjort denne uka, handlet blant annet om informasjonen POT hadde fått fra britisk etterretningstjeneste gjennom KGB-obersten Oleg Gordievskij.

Da dommen falt var han fortsatt i full tjeneste for KGB i London, og fungerte som muldvart for MI6. Hadde disse opplysningene kommet ut ville Gordievskij vært i livsfare.

Beskrev minst 12 års kontakt
Retten beskrev i detalj Treholts kontakt med KGB, fra Beljajevs oppvartning i 1969 - 70, videre til Titov som overtok og hadde konspirativ kontakt med Treholt i Oslo i perioden fram til Titov ble utvist i 1977. Videre hvordan kontakten ble gjenopprettet i 1979, da Treholt reiste til New York.

Retten beskrev møtevirksomheten med Sjisjin i New York og reisene i Europa i samme periode. Han møtte Titov i Wien 4. juli 1980, i Wien 29. juni 1981 og Helsingfors 19. februar 1982.

Etter at han kom tilbake til Oslo og begynte på Forsvarets høyskole høsten 1982, beskriver dommen at kontakten med russerne opphørte en stund. Treholt møtte ikke opp til avtalte møter med Titov i Helsingfors (han ble overvåket av POT mens han ventet) 12. februar 1983, med reservedato 19. februar. Retten la til grunn at han ikke møtte fordi han var redd for at han ble holdt øye med mens han gikk på høyskolen. 14. mai 1983 reiste han igjen og møtte Titov, og 17. til 19. august reiste han til Wien og Paris for å møte Titov og Rahdi Mohammed. Den siste møtte han igjen i Aten i oktober 1983. 20. januar 1984 forsøkte han å reise for å møte Titov i Wien, men ble arrestert.

Flere dokumenter ansett som mindre sensitive
Dokumentene han hadde i kofferten da han ble arrestert fant retten ikke nådde opp til nivået «fare for rikets sikkerhet», men retten konstaterte at han hadde til hensikt å gi dem til Titov.

Retten avviste at Titov, som hadde en høy stilling i KGB, møtte Treholt for å diskutere politiske spørsmål med en norsk diplomat. De ble pekt på at Treholt, som vanligvis noterte flittig og laget referater svært ofte, ikke skulle ha rapportert noe tilbake fra samtalene med Titov.

Retten anså det bevist at Treholt undder møtene de siste årene mottok betaling, til sammen 60 000 dollar fra Irak og Sovjet. I tillegg beregnet de skjønnsmessig at han tidligere år hadde mottatt 280 000 kroner. De tok også opp innskuddene i Swiss Bank på 52 000 dollar, og endte opp med å inndra 1,1 millioner kroner.

Retten nevnte i den åpne delen av dommen en del indisier som tydet på at informasjonene var overlevert: Forklarende stikkord Treholt selv hadde notert som bare ga mening om de var beregnet på fremmede, indikasjoner fra Treholts politiforklaringer på at disse «kunne» han ha levert, Treholts oppgradering av sikkerhetsgraderingen på dokumentene fra hemmelig til strengt hemmelig for å øke salgsverdien.

Treholt hadde selv forklart til politiet at deler av stoffet var KGB spesielt fornøyd med. Dette dreide seg om materiale til bruk for utenriksminister Gromyko i september 1980 og i september 1981, da han skulle møte i FNs hovedforsamling.

Avviste tilståelsessyndrom
Lagmannsretten avviste påstanden om at Treholt hadde vært i sjokktilstand og lidd av tilståelsessyndrom i det første avhøret.

Retten trodde ikke på at Treholt hadde til hensikt å kutte ut virksomheten da han ble arrestert. Han hadde blant annet planlagt et møte med Titov senere samme år.

Også dømt for spionasje for Irak
Retten fastslo at han hadde drevet spionasje også til fordel for Irak. Den fant det bevist at Treholt overleverte de dokumentene som sto på «bestillingslisten», blant annet referater fra Forsvarets høyskole. For dette mottok Treholt ifølge egen forklaring 20 000 dollar av Rahdi Mohammed, som han forklarte at han møtte åtte ganger.

Retten konkluderte med at alene forbrytelsene mot paragraf 90 og 94 i straffeloven i forholdet til Sovjetunionen tilsa maksimal straff. Det ble pekt på omfanget av forbrytelsene og skadevirkningene, og at Treholt var personlig sekretær, statssekretær og embedsmann i UD mens dette pågikk.

NORGES STØRSTE SPIONSAK: Ingen nordmenn verken før eller siden har fått en så hard straff for spionasje. Sikkerhetsopplegget var stramt da Arne Treholt ble stilt for retten i 1985.
NORGES STØRSTE SPIONSAK: Ingen nordmenn verken før eller siden har fått en så hard straff for spionasje. Sikkerhetsopplegget var stramt da Arne Treholt ble stilt for retten i 1985. Vis mer