- Ropstad glemmer det viktigste

- Nøkkelen til å få orden på barnevernet er flere ansatte, sier fagkonsulent Ine Haver ved Stavanger barneverntjeneste.

MØTTES: Ine Haver, initiativtaker til kampanjen #heiaerna og fagkonsulent ved barneverntjenesten i Stavanger, i samtale med barne- og familieminister Kjell Ingolf Ropstad under et besøk i Rogaland nylig. Foto: Line Torvik / BLD
MØTTES: Ine Haver, initiativtaker til kampanjen #heiaerna og fagkonsulent ved barneverntjenesten i Stavanger, i samtale med barne- og familieminister Kjell Ingolf Ropstad under et besøk i Rogaland nylig. Foto: Line Torvik / BLDVis mer

I Dagbladet onsdag lanserte den nye barne- og familieministeren Kjell Ingolf Ropstad fem grep for å styrke barnevernet.

- Problemet er at Ropstad glemmer det viktigste. Eller har ikke KrF-statsråden skjønt at vi må ha flere ansatte? spør Ine Haver, fagkonsulent ved barneverntjenesten i Stavanger.

- Slitasjen på oss som jobber i barnevernet er vedvarende. Da fortoner det seg ganske arrogant at Ropstad ikke ser ut til å forholde seg til at nøkkelen til få orden på barnevernet er flere ansatte, sier hun.

Ine Haver er initiativtaker til #heierna.

- Et historisk grasrotopprør blant de barnevernsansatte rundt om i hele Norge. Målet med kampanjen er å skape et bærekraftig barnevern som ivaretar de mest utsatte barna og gir oss ansatte en mulighet til å utføre vår jobb på en best mulig måte. Vi ser på aksjonen som en varsling til myndighetene, sier Ine Haver.

- En falliterkæring

Hun mener det er stor forskjell på departementets kart og barnevernets terreng.

- Å si at barnevernet er kommunenes ansvar anser jeg nærmest som en fallitterklæring. Fylkesmannen kan heller ikke trylle fram flere ansatte. Ropstad påpeker at det er stor turn-over i den kommunale barneverntjenesten. Da er det rart han ikke ser den mest åpenbare grunnen til at mer enn hver fjerde ansatte slutter – nemlig at vi har for mange krevende saker.

- Løs retorikk

Barnevernskonsulenten viser til at barne- og familiestatsråden vil legge til rette for kompetanseheving.

FAGKONSULENT: Ine Haver jobber i barneverntjenesten i Stavanger. Foto: Privat
FAGKONSULENT: Ine Haver jobber i barneverntjenesten i Stavanger. Foto: Privat Vis mer

- Da spør jeg: Hvem skal ta mine barnevernssaker mens jeg er borte? Vi er avhengig av kontinuitet og at utsatte barn blir fulgt opp, sier Ine Haver.

- Det er vi som jobber på gulvet, som treffer barn og familier, som vet hvor skoen trykker. Ropstads grep framstår dessverre ikke som noe annet enn løs retorikk, uten at statsråden forplikter seg til noe som helst.

- Veiledning et det best egnede middelet til å forebygge utbrenthet og slitasje hos ansatte. Jeg mener at det bør være nasjonale retningslinjer for veiledning. I dag er det opp til hver enkelt kommune å avgjøre om de skal tilby veiledning eller ikke, sier hun.

Ine Haver har skrevet brev til barne- og familieministeren der hun ber departementet om å kartlegge alle barneverntjenestene i Norge.

- Jeg vil vite hvor mange saksbehandlere som har ansvar for over 15 barnevernssaker. Vi trenger å få tall på bordet, sier Ine Haver.

Ropstad: - Tallene finnes

Barne- og familieminister Kjell Ingolf Ropstad svarer at han tar på alvor at mange kommunale barnevernstjenester melder om stort arbeidspress og høy turnover.

- Det etterspørres en egen kartlegging av hvor mange saker saksbehandlere rundt i landet har. Disse tallene finnes allerede i SSB sin barnevernsstatistikk. På landsbasis er det gjennomsnittlig omtrent 15 saker per årsverk i barnevernet.

- Dette varierer selvsagt mye fra kommune til kommune, og i noen kommuner er antallet saker per årsverk langt høyere. Samtidig er ikke antallet saker per saksbehandler alltid et godt mål for kapasitet, da innholdet i sakene varierer mye, sier Ropstad.

1150 flere ansatte

KrF-statsråden understreker at nok ansatte med riktig kompetanse er helt avgjørende for at barnevernet skal følge opp barn og familier på en god måte.

- Jeg er glad for at det har blitt 1150 flere ansatte i det kommunale barnevernet i perioden fra 2013-17 og at den årlige veksten i stillinger i det kommunale barnevernet har vært høyere under denne regjeringen enn den forrige.

- Det viser at kommunene har prioritert barnevern, og at regjeringens styrking av kommuneøkonomien gir effekt, sier Kjell Ingolf Ropstad.

Bemanningsnorm

Han opplyser at regjeringen vil innføre krav om at kommunestyret årlig vurderer kvaliteten i barnevernstjenestene.

- Vi går aktivt inn og støtter de kommunene som sliter mest med veiledning og opplæring. Kommunene er i best posisjon til å se hvor skoen trykker. Innføring av en bemanningsnorm i barnevernet vil binde opp kommunens ressurser, og gjøre det vanskeligere å prioritere andre viktige forebyggende tilbud, sier barne- og familieministeren.

Respektløse

I intervjuet med Dagbladet onsdag sa Kjell Ingolf Ropstad:

«Det er ikke grunnlag for å si at barnevernet griper inn i saker uten god grunn, slik enkelte kritikere hevder. De barna som barnevernet overtar omsorgen for, trenger omsorg og beskyttelse.»

Gro Hillestad Thune er uenig i Ropstads beskrivelse. Menneskerettsjuristen med brei erfaring fra arbeid med barnevernssaker, både i Norge og i Menneskerettsdomstolen i Strasbourg, mener mange barn og voksne er utsatt for respektløs behandling i møte med barnevernsansatte.

- Hvis den nye familieministeren ønsker å vise handlekraft, bør han først og fremst arbeide for å få fram sannheten om hva som skjuler seg bak den voldsomme kritikken både i Norge og internasjonalt. Det å gå ut nå, så tidlig, med egne forslag til tiltak etter eget hode virker utrolig.

- I mitt hode er det ingen tvil om hva som er problemets kjerne: Den makt som i dag forvaltes av saksbehandlerne på det enkelte barnevernskontor uten noe i nærheten av forsvarlig kontroll. Gjennom historien har vi gjentatte ganger fått bekreftet hvor farlig det er når barn ivaretas av mektige personer, det være seg innen kirke eller stat, uten forsvarlig kontroll utenfra. Dette burde interessere en statsråd fra KrF, sier Gro Hillestad Thune.

Tvang og makt

Den erfarne menneskerettsjuristen opplyser at hun i årevis har varslet om krenkelser og menneskerettsbrudd, uten hell.

- Jeg har vært hos fire statsråder, to statssekretærer og utallige stortingsrepresentanter. De er hyggelige og imøtekommende, men ikke i nærheten av å forstå hvor alvorlig situasjonen er.

- Vi trenger en uavhengig analyse av hvorfor kontrollordningene ikke fungerer bedre, av svakheter ved rettssikkerheten, omfanget av tvang og makt og uheldig rolleblanding, sier Gro Hillestad Thune.

Alvorlige traumer

Hun gir følgende råd til den nye barne- og familieministeren:

- Hvis ønsket er noen raske grep, oppfordres statsråd Ropstad til omgående å fjerne barnevernlederens hjemmel til å hente barn akutt og plassere dem med makt i et fremmed beredskapshjem. Praksis har utartet fullstendig og påfører masse barn alvorlige traumer i strid både med norsk lov og menneskerettighetene, sier menneskerettsjuristen.

Hun spør:

- Hvordan er det mulig for ansatte i et hjelpeapparat å rive små 2-åringer ut av mors fang med makt eller engasjere politiet for å kjeppjage en ungdom og legge ham i bakken som om han var en kriminell?

Forsvarsløse

Gro Hillestad Thune mener at KrF-statsråden må forstå at barnevernets hovedproblem er saksbehandlernes vide fullmakter til å bruke makt og tvang i møte med sårbare barn og deres foreldre.

- Det må iverksettes en grundig uavhengig gransking av et antall dårlig håndterte saker, og det er helt nødvendig å avklare hvordan klage- og kontrollordningene, spesielt fylkesmannen fungerer i praksis. Hvorfor slås det ikke ned på åpenbart maktmisbruk?

- Det jeg ser er at de som opplever dette i praksis er forsvarsløse og redde. Det er derfor de kontakter meg med bønn om hjelp, sier Gro Hillestad Thune.

Ropstad: - Nødvendig å gripe inn

Barne- og familieminister Kjell Ingolf Ropstad svarer at Helsetilsynet nylig gikk gjennom 106 barnevernssaker med akutte flyttinger eller omsorgsovertakelse, og viste at det i alle sakene var helt nødvendig å gripe inn.

- Noen av dem som kritiserer barnevernet virker ikke å forholde seg til at det faktisk er mange barn i Norge som utsettes for vold, overgrep og omsorgssvikt i hjemmet. Så mange som hvert femte barn opplever vold i oppveksten. Seks prosent av barn er blitt utsatt for grov vold fra en av sine foreldre. Dette er fullstendig uholdbart, og noe vi som samfunn er forpliktet til å gjøre alt vi kan for å forhindre, sier Kjell Ingolf Ropstad.

Og legger til:

- Jeg vil jobbe for at barnevernet blir enda flinkere å følge opp barn og familier før situasjonen blir for alvorlig, men å ikke anerkjenne at det er barn i Norge som må få hjelp utenfor hjemmet er i strid med alt vi vet om vold og overgrep mot barn, sier han.