STRENGERE KRAV: 22. januar tiltrådte KrFs nestleder Kjell Ingolf Ropstad som barne- og familieminister. Han vil stille strengere krav til Fylkesmannen om å følge opp barnevernstjenesten i den enkelte kommune. Foto: Gunnar Ringheim / Dagbladet
STRENGERE KRAV: 22. januar tiltrådte KrFs nestleder Kjell Ingolf Ropstad som barne- og familieminister. Han vil stille strengere krav til Fylkesmannen om å følge opp barnevernstjenesten i den enkelte kommune. Foto: Gunnar Ringheim / DagbladetVis mer

Ropstads fem grep for å styrke barnevernet

Barne- og familieminister Kjell Ingolf Ropstad er bekymret over at alvorlig informasjon glipper i barnevernet.

KrF-statsråden slår fast at det er for ulik kvalitet på barnevernstilbudet fra kommune til kommune. Den nye barne- og familiestatsråden har i sin første måned i rollen brukt tid på å lese grundig rapporten fra Helsetilsynet, som har gjennomgått drøyt hundre enkeltsaker i barnevernet.

- Helsetilsynet konstaterer avvik fra god praksis i mange saker. Det bekymrer meg at alvorlig informasjon glipper, og at hjelpetiltakene dermed ikke er tilpasset barnets og familiens situasjon. De er ofte verken omfattende eller intensive nok. Dette må forbedres hvis vi skal lykkes bedre med å forebygge omsorgsovertakelser og akutte flyttinger, poengterer Kjell Ingolf Ropstad.

Her er grepene KrF-statsråden vil ta for å styrke barnevernet:

1. Kompetansereform for økt kvalitet og for å forhindre at ansatte i barnevernet slutter.

2. Kvalitetsløft for oppfølging av fosterhjem.

3. Institusjonsreform for å løfte kvaliteten og for å forbedre samarbeidet mellom barnevernet og politiet og helsetjenestene.

4. Bedre forebygging og tidlig innsats.

5. Tett på barnevernet ved å støtte kommunene til å skape endring for dem som trenger hjelp fra barnevernet.

Orker ikke mer

KrF-statsråden mener nøkkelen er å løfte kompetansen i norsk barnevern.

- Turnover-tallene overrasker meg. De er jo så høye som 25-30 prosent og gjør selvsagt noe med kvaliteten på barnevernstjenesten. Forklaringen er trolig en kombinasjon av krevende saker og at nyutdannede ikke er godt nok forberedt på hvordan arbeidsdagen blir, sier Kjell Ingolf Ropstad.

- Derfor ønsker vi å innføre kompetansekrav og tilby videreutdanning. Vi ser gode eksempler på at erfarne barnevernsansatte veileder nyutdannede. Det er viktig når vonde og vanskelige saker skal håndteres.

Fosterhjemmene

Kjell Ingolf Ropstad tar til orde for et kvalitetsløft for fosterhjemmene.

- Jeg har alltid hatt et sterkt engasjement for det feltet. Barnevernet trenger at vi rekrutterer flere fosterhjem, og at vi støtter dem, slik at fosterfamilier holder ut lenger. Da unngår vi at barn må flytte til nye fosterfamilier, og vi kan sikre at flere søsken kan bo sammen.

Lytte til historiene

KrF-statsråden er opptatt av at barnets stemme skal bli hørt.

- Det er dokumentert at barn ikke snakkes nok med. Barnevernstjenesten må bli bedre på å dokumentere barnas egne synspunkter. Vi må bli bedre til å lytte til deres historier. Jeg vil jobbe for et barnevern der ungene blir hørt, og der tiltakene tilpasses den situasjonen de opplever og beskriver.

De beste foreldrene

Kjell Ingolf Ropstad forteller at han er opptatt av å styrke utsatte familier, slik at barn kan fortsette å bli boende hjemme.

- Vi må bidra til at foreldre kan være de beste foreldrene de kan være. Men må også erkjenne at hjemmesituasjonen noen ganger er så vanskelig at barn må tas vare på utenfor hjemmet, sier Ropstad.

- Det er ikke grunnlag for å si at barnevernet griper inn i saker uten god grunn, slik enkelte kritikere hevder. De barna som barnevernet overtar omsorgen for, trenger omsorg og beskyttelse.

- Kan ikke si de ikke visste

Han minner om at det er kommunene som er førstelinjen i barnevernet.

- De ser situasjonen best og har mulighetene til å sjonglere mellom de tilbudene de mener er riktige i sin kommune. Men vi må også stille krav til kommunene. Fylkesmannen skal mer aktivt inn, skaffe oversikt over situasjonen i sine kommuner, samt å pålegge kommunene å ha oversikt, slik at de ikke kan si at de ikke visste at tilstanden var så dårlig.

- Dette vil også gi oss oversikt i departementet. Bare den bevisstgjøringen tror jeg er ekstremt viktig. Mitt håp er at enda flere kommunestyrerepresentanter vil kjempe for et bedre barnevern, sier KrF-statsråden.

Slutt på papirmapper

Barne- og familieministeren varsler satsing på digitalisering i barnevernet. Han vil ha slutt på at ansatte kjører rundt med journaler i papirmapper.

- Det er verken hensiktsmessig eller effektivt. Vi må sikre gode rutiner og systemer, slik at vi frigjør tid og bedrer rettssikkerheten. Her er vi selvsagt avhengig av godt samarbeid med kommunene, og KS er veldig interessert i å få dette til å fungere, sier Kjell Ingolf Ropstad.

Ap: - Flere ansatte

Kari Henriksen, medlem i familie- og kuturkomitéen på Stortinget og Arbeiderpartiets talsperson for barnevernssaker, mener det er bra at den ferske KrF-statsråden setter barnevernets utfordringer mer på dagsorden.

- Det har vi etterspurt lenge. Men dessverre unngår han å ta tak i de store utfordringene, flere ansatte og økt tillit, sier Kari Henriksen.

Hun understreker behovet for flere stillinger i barnevernet.

- Barna sier det selv: Vi trenger mer tid til å få fortelle vår historie og bygge tillit til den som følger oss opp. Derfor er det lite betryggende at statsråden ikke adresserer det problemet og sier det samme som oss at han vil ha en bemanningsnorm i barnevernet, sier Kari Henriksen.

Ap-representanten er opptatt av å styrke rettssikkerheten.

- Jeg mener det er et avgjørende punkt for å bedre tilliten og gi befolkningen mer informasjon om hva som skjer i barnevernet. Vi vet at mange urfolk, nasjonale minoriteter og innvandrergrupper har svært lite tillit til barnevernet, det er et problem som må tas tak i, sier Kari Henriksen.

- Grov forsømmelse

Hun har tro på at mer åpenhet og styrking av akuttvedtak vil forbedre tjenestene.

- Vi er enige i at utdanning, veiledning og praksis må styrkes. Men Kjell Ingolf Ropstad sier lite om hva han vil styrke i utdanningen. Derfor håper jeg at han tar med seg våre forslag om at økt kunnskap om fattigdom, klasse- og kulturkompetanse skal inn i utdanningene. Dersom det ikke kommer inn i utdanningene, er det en grov forsømmelse, sier Kari Henriksen.