Ropte varsku - ble ikke hørt

Allerede i 1983 ropte norske forskere høyt om økt kreftfare offshore. De ble ikke hørt på over tjue år.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

-  Vi påpekte en betydelig mulighet for eksponeringer som kan øke kreftrisikoen, sier overlege Tor Norseth i Statens arbeidsmiljøinstitutt (Stami). Norseth var én av fire forfattere bak rapporten «Kreftfare ved oljeutvinning og oljeprodukter», som sto trykket i Tidsskrift for Den norske lægeforening allerede i 1983. Forskerne pekte på en lang rekke svært farlige stoffer som er å finne både i råolje og boreslam.

Arbeidsgivers ansvar

«Den største faren i dag er ukjente kreftframkallende stoffer der skadevirkningene først vil kunne vise seg etter lang tids eksponering, og der man foreløpig ikke har tilstrekkelige testresultater til å vurdere risikoen. Behovet for forskning og løpende kontroll blir derfor understreket», het det i rapporten.

Den 22 år gamle rapporten gjør et poeng ut av at det «i de siste åra er kommet en rekke meldinger om økt kreftrisiko i forbindelse med oljeutvinning og framstilling av forskjellige oljeprodukter».

-  Hvem har ansvaret for at det har gått så mange år uten at anbefalingene i rapporten er blitt fulgt opp?

-  Ansvaret ligger i første rekke hos selskapene selv. Det ligger som en lovpålagt plikt hos arbeidsgiver og sørge for et trygt arbeidsmiljø for sine ansatte. Men det er klart at det også hviler en plikt på forskerne til å si fra. Jeg er selv en av dem, selv om oljeindustrien ikke har vært en spesielt aktuell samarbeidspartner for Stami, sier Tor Norseth. Arbeidsmedisineren mener at oljebransjen også gjør det vanskelig for forskerne.

En egenrådig bransje

-  Mitt inntrykk er at bransjen er veldig egenrådig, sier Norseth.

-  Jeg har først og fremst erfaring fra min tid som sjef på Yrkeshygienisk institutt - som instituttet het den gangen - på 70- tallet. Selskapene var ikke veldig villige til å slippe utenforstående inn på seg, sier Norseth.

Oljeindustrien Landsforening (OLF) mener dette om hvorfor alarmrapporten ikke ble fulgt opp.

-  De prosjektforslagene som har kommet opp på tidligere stadier, har i våre øyne ikke vært godt nok definerte. Det faglige grunnlaget for arbeidet som nå gjøres ved Universitetet i Bergen, der imot, mener vi er velfundert. Universitetet i Bergen undersøker eksponeringsfaktorer offshore. I løpet av de siste tre åra har vi støttet dette prosjektet med 4,5 millioner kroner. Inneværende år støtter vi med 1,5 millioner kroner, sier kommunikasjonsrådgiver Karin Øvstebø i OLF.

BLE IKKE HØRT: Overlege Tor Norseth.