Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Nyheter

Mer
Min side Logg ut

Høygravid MDG-Hanna

- Rørt til tårer

MDG-byråden måtte til Danmark for å oppfylle mammadrømmen.

BER STORTINGET STEMME FOR: Når Hanna Marcussen om få uker får sitt første barn, håper hun at assistert befruktning er lov for enslige, ikke bare for par. Foto: Jørn H Moen
BER STORTINGET STEMME FOR: Når Hanna Marcussen om få uker får sitt første barn, håper hun at assistert befruktning er lov for enslige, ikke bare for par. Foto: Jørn H Moen Vis mer

SISTE: Assistert befruktning for enslige ble vedtatt i Stortinget i dag med 89 mot 80 stemmer. - Nå blir jeg rørt til tårer, sier Marcussen.

Det foregår et politisk drama i Stortinget i dag. En allianse av Frp, Ap og SV kan gjøre at bioteknologiloven blir endret for første gang på 16 år.

Om flertallet holder, kan det bety at eggdonasjon blir tillatt og at tidlig ultralyd blir tilgjengelig for alle. Aller mest spenning knytter det seg kanskje til om assistert befruktning for enslige blir tillatt.

- Det hadde vært gøy om dette var lov når barnet mitt blir født, sier MDG-politiker og byråd for byutvikling i Oslo, Hanna Marcussen til Dagbladet.

Hun har termin i starten av juli. Barnet ble til ved hjelp av assistert befruktning. Marcussen er singel, og siden bare par får gjennomføre assistert befruktning i Norge, måtte hun til Danmark for å bli gravid.

Nå håper hun at Stortinget vil endre dette.

- Jeg blir veldig lei meg om de ikke lander der. Jeg kan ikke gjøre annet enn å oppfordre alle til å gå inn for det.

- Ikke førstevalget

Å bli gravid på egenhånd var ikke førstevalget for MDG-politikeren, men ønsket om å bli mor var stort. Til slutt tenkte hun at dette var hennes siste mulighet.

Hun tok et bevisst valg også om å være åpen om det.

- Valget sto til slutt mellom å bli mamma eller å ikke bli mamma. Jeg hadde opplevd det som vanskelig å ikke ha prøvd, så mye som jeg har ønsket meg å bli mor, sier hun.

MDG-politikeren sier det oppleves som sårt at tilbudet ikke finnes i Norge.

- I en slik prosess føler man seg litt sårbar. Det er noe av det fineste og største jeg gjør i mitt liv, og så er det noe som ikke er anerkjent eller lov i mitt hjemland. Det er dessuten en økt omkostning å måtte dra til utlandet, både økonomisk og fysisk. Mange må gjennom flere forsøk og det kan bli mange turer ut av landet. Jeg mener det blir feil at dette er noe som bare de kvinnene som har råd til det, kan gjøre, sier hun.

MDG-politikeren mener det ikke er forskningsmessig grunnlag for å hevde at barn som er blitt til gjennom assistert befruktning av enslige, har det noe vanskeligere enn andre.

- Stort sett er det ressurssterke mødre som har tenkt nøye gjennom valget sitt. Det håper jeg de legger vekt på i Stortinget. Dette er barn som er veldig ønsket og man har tenkt nøye gjennom om man har ressursene og omsorgsevnen for å gi barnet et godt liv.

Forstår bekymring

- Noen mener det er problematisk at staten skal legge til rette for at barn vil ha bare en forelder. Kan du skjønne det argumentet?

- Ja, jeg kan forstå at noen kan være bekymret for det. Men det har vært mange barn opp gjennom historien som har vokst opp med bare én forelder. Det kan skje på grunn av samlivsbrudd og død. En kan ikke planlegge seg ut av det. Det som betyr noe for om det går bra med barnet, er om denne ene omsorgspersonen er en god omsorgsperson. Det har man mye forskning på, sier hun.

Det vil være en lege som beslutter om kvinnen får gjennomføre assistert befruktning. Kvinnens omsorgsevne skal vektlegges heter det i forslaget.

- Når man først skal ha den avstemningen håper jeg Stortinget tar inn over seg at vi er enslige mødre som er gode omsorgspersoner. Det er det som ligger i det, tro på at vi er gode omsorgspersoner, sier hun.

Mange har tatt kontakt

Hanna Marcussen forteller at etter at hun sto fram med sin historie, er det mange kvinner som har gjort det samme, som har kontaktet henne.

- Det er damer som har tenkt nøye gjennom valget. Når det er mulig å få til å være naboland, så er det klart at det er noe mange av oss velger å gjøre. Jeg synes Stortinget bør legge vekt på at dette er noe enslige kvinner gjør og at det er bedre om vi kan gjøre det i vårt eget land, på en enklere måte.

- Feil signal

Det var Frp som først tok initiativ til endringene i bioteknologiloven, og inviterte Ap og SV med på et forlik. Til sammen har de et knapt flertall. Også MDG vil stemme sammen med dem. Men som Dagbladet tidligere har skrevet, er det også fristilte stemmer i Frp som kan gjøre at noen av endringsforslagene i ytterste konsekvens faller.

Frps stortingsrepresentant Per-Willy Amundsen sier til Nordlys at han vil stemme mot assistert befruktning for enslige.

– Jeg mener det sender feil signal om hvordan vi skal innrette våre familier. Det er bredt anerkjent at det beste utgangspunktet for et barn er å vokse opp med en mor og en far, sier Amundsen til avisa.

- Tar ikke lett på valget

Ikke bare spørsmålet om assistert befruktning for enslige skal avgjøres i morgen. Det skal også avgjøres om eggdonasjon skal bli tillatt og om tidlig ultralyd og blodprøven NIPT skal gjøres tilgjengelig for alle.

I dag tilbys dette kun for kvinner i risikogrupper og etter at de først har vært gjennom en annen test. Testen gjør det mulig å avlese mulige kromosomfeil som Downs syndrom tidlig i svangerskapet.

KrF frykter det vil føre til et sorteringssamfunn, der barn med avvik systematisk velges vekk.

- Det norske samfunnet har uttalt et klart mål om et samfunn med plass til alle, også de syke, de funksjonshemmede og de med Downs syndrom. Å åpne for slike fosterdiagnostiske tester vil innebære et klart brudd med samfunnets forpliktelse på alle menneskers likeverd, skrev KRF-politiker Geir Jørgen Bekkevold i et innlegg i Dagbladet der han argumenterer mot.

Hanna Marcussen sier hun ikke tror gravide tar lett på disse valgene.

- Man framstiller det nærmest det nærmest er snakk om designerbabyer. Det er langt fra den virkeligheten jeg har opplevd selv. Det handler om at man er bekymret for om det skal være noe feil som er såpass alvorlige at det kan være et spørsmål om de får et liv i det hele tatt. Jeg synes det er en overdrevet bekymring for sorteringssamfunnet. Når man ikke ønsker at enslige skal få barn, så er det også en måte å sortere på.

- Jeg mener det bør være opp til kvinnene selv å ta disse valgene og få ta best mulige valg, selv om det er vanskelige valg.

Lyst til å diskutere?

Besøk Dagbladet debatt!