FÅR SKRYT: (f.v) Finanspolitisk talsmann Terje Breivik (V) og Krfs parlamentariske leder Hans Olav Syversen får skryt for å ha forhandlet fram bistandsseier. Foto: Thomas Rasmus Skaug / Dagbladet
FÅR SKRYT: (f.v) Finanspolitisk talsmann Terje Breivik (V) og Krfs parlamentariske leder Hans Olav Syversen får skryt for å ha forhandlet fram bistandsseier. Foto: Thomas Rasmus Skaug / DagbladetVis mer

Roser Krf og Venstre for bistandsseier - tross kutt

Redd Barna håper andre land i Europa ser til Norge.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(Dagbladet): Den største enkeltomprioriteringen i statsbudsjettet som ble lagt fram mandag kveld, skjer innen bistandsbudsjettet.

Der har Venstre og Krf - særlig sistnevnte - jobbet knallhardt for å redusere det planlagte kuttet på 4,3 mrd til langsiktig bistand, som regjeringen la opp til i sitt budsjettforslag.

Tøff kamp Fortsatt ligger det an til at man skal bruke mindre penger på bistand i utlandet, men kuttet er redusert til 1,8 mrd. kroner fordi de to støttepartiene har klart å forhandle fram en økning på 2,5 mrd. fra regjeringens opprinnelige forslag.

- Når vi fikk tilleggsnummeret med så store kutt på bistand, skjønte vi at det ville bli utfordrende forhandlinger. Gitt situasjoen vi har, synes jeg ikke vi har svelget så mange kameler, sier parlamentarisk leder Hans Olav Syversen i KrF til Dagbladet.

I budsjettet som ble lagt fram mandag, lykkes KrF i å unngå de store kuttene i langsiktig bistand til verdens fattige, og de har dessuten prioritert å vri bistanden mot de aller fattigste, særlig i Afrika.

Dessuten har partiet fått gjennomslag for mer bistand gjennom frivillige organisasjoner enn det regjeringen har lagt opp til.

Roses Leder Gunvor Knag Fylkesnes i seksjon for politikk og samfunn i Redd Barna roser innsatsen fra de to samarbeidspartiene.

- Vi ser at Krf og Venstre virkelig har fått stått på og fått reversert to tredjedelers kutt. I tillegg var det foreslått kutt på 66 prosent av støtten til sivilt samfunn som de har fått reversert fullstendig. Gitt utgangspunktet er vi veldig fornøyd, sier hun til Dagbladet. 

Hun viser til at det foreslåtte kuttet ville ført til at viktig arbeid for fattigdomsbekjempelse ville blitt lagt ned, noe som
blant annet ville føre til at 450 000 barn i utviklingsland ville mistet mulighetene for skolegang. 

Har enormt mye å si - Det at de har klart å redusere kuttet har enormt mye å si. Det jeg også er opptatt av, er ringvirkningene i Europa. Vi vet at Norge er et foregangsland. Med kuttet Norge legger opp til nå, er vi cirka midt på treet, men det kunne vært mye verre.

Samtidig påpeker hun at det fortsatt ligger an til et kutt i langsiktig bistand.

- Med det utgangspunktet som var er vi fornøyd, men vi synes jo det er ulogisk og uklokt å i det heletatt bruke penger fra bistandsbudsjettet til flyktningtiltak i Norge, sier hun.