Politiaksjonen mot romfolk i Middelalderparken denne uka er bare begynnelsen. I lengre tid har politikere over hele landet, fra begge sider, bygget opp til konflikten som nå er i gang.

Slaget på steinbruddet i Oslo i fjor sommer var bare en forsmak, har de advart. I år blir det storinnrykk. Noe må gjøres for å beskytte innbyggerne mot forsøpling og kriminalitet. Mot plagsomme tiggere og trekkspill på hvert gatehjørne.

Tiggeforbud og meldeplikt, er bare to av de drastiske forslagene, som skaper inntrykk av en overhengende fare.

Om innbyggerne i norske byer har kjent på ubehaget, bes de nå om å kjenne på frykten og avskyen.

Det er en situasjon som igjen setter våre verdier på prøve. Men alle de vakre honnørordene etter 22. juli, synes å ha visnet sammen med rosene.

I stedet sender TV-nyhetene et filmklipp av en rom som gjør sitt fornødne under ei bru med kommentaren: Han brydde seg ikke engang om at vi så ham.

Spørsmålet er om noen virkelig så ham. Eller om det har skjedd en gradvis umenneskeliggjøring, som forsvarer et slik uverdig innslag. Ikke for å vise desperat nød midt i Oslo sentrum, men søppel og urenslighet.