Rot i folkhemmet

I løpet av de fire siste årene har Sverige sanert sin økonomi og skapt tillit i markedet. I morgen ber statsminister Göran Persson om fortsatt tillit. For nå skal resultatene komme folket til gode. Men Persson sliter med oppslutningen, og regjeringen blir sterkt svekket. Heller ikke Carl Bildt kan stable på beina et handlekraftig mannskap.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Lite tyder på at morgendagens riksdagsvalg vil ende med regjeringsskifte. Men utfallet vil høyst sannsynlig bli en svekket Persson, som kan få store problemer med å føre videre sin stabiliseringspolitikk. Selv om han får støtte fra en samlet venstreside med Vänsterpartiet og Miljöpartiet, vil en slik allianse raskt møte problemer. Det kreves fortsatt tøffe tak i svensk politikk. Hvis valget blir en seier for venstresosialisten Gudrun Schyman, slik meningsmålingene tyder på, vil det ikke gjøre Perssons oppgave lettere. Schyman avskyr nødvendige, men upopulære tiltak.

  • Sverige skal nå begynne å nedbetale sin statsgjeld på 1400 milliarder kroner. Målet er å kvitte seg med ti prosent av gjelda de neste fire årene. Det blir krevende. Og rentene er en tung belastning. Persson har lovt en halvering av arbeidsløsheten innen år 2000, men kan ikke innfri det. Til det er nedgangen i ledigheten altfor liten. 750 000 svensker mottar sosialstønad i en eller annen form. Det viser hvilke enorme oppgaver som venter regjeringen. Etter nyttår må svenskene også ta debatten om ØMU-medlemskap, og selv om Persson har forsøkt å unngå temaet i valgkampen, tror de fleste at han ønsker å få Sverige med i EUs økonomiske og monetære union. Uroen den siste tida har økt oppslutningen om euroen. Motstanden vil først og fremst komme fra Perssons støttepartier på venstresida. Alliansen vil dermed raskt smuldre opp.
  • Også for fire år siden gikk sosialdemokratene til Gudrun Schyman og søkte støtte like etter valget. Men Ingvar Carlsson fant fort ut at han måtte ha andre allierte for å få økonomien på beina igjen. Løsningen ble en avtale med Centerpartiet, som har holdt helt til nå. Under sin nye leder Lennart Daléus har Centern vendt tilbake til høyresida. Likevel må Persson få til et samarbeid med ett eller flere sentrumspartier når hverdagen melder seg. Hans parti har lange tradisjoner i å fri til venstresida før valgene. Men i praktisk regjeringspolitikk snus retningen mot sentrum. Olof Palme var en mester i dette.
  • I går satte Göran Persson definitivt ned foten for et regjeringssamarbeid med andre partier. Schymans drøm om å bli statsråd ble knust. Perssons beste argument i innspurten er at Sverige trenger en sterk regjering i disse urolige tider, og bruker ofte Norge som eksempel på hvordan det kan gå med en svak regjering. Men Persson kjemper også mot det slette omdømmet mange lokalpolitikere har påført partiet. Det kommer stadig avsløringer av pamper som har misbrukt sine stillinger. Sosialdemokrater og kommunale kredittkort går dårlig sammen. Derimot har Persson klart å holde både EU og kjernekraften ute av valgkampen. Bare Miljöpartiet kjemper for omkamp om EU, men uten suksess. Partiet risikerer å komme under sperregrensen på fire prosent.
  • Ingen meningsmåling gir de borgerlige partiene flertall i Riksdagen. Men Carl Bildt har klart å samle hele høyresida rundt seg, og vil neppe ha problemer med å etablere en flertallsregjering hvis Persson blir tvunget til å gå av. Det blir en skjør koalisjon med uenighet om viktige spørsmål som ØMU og kjernekraftens framtid. Derfor tyder alt på at Sverige ikke får den handlekraftige regjeringen landet trenger for å fortsette den økonomiske ryddesjauen, uansett om statsministeren heter Persson eller Bildt. Velgerne sørger for det.

Graff tegner. Tøddel over a-en i Vansterpartiet og e-en i Daleus.