Rot til ondt

For arabisklærer Omar har brorens lediggang ført til krav om ny livsførsel.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

- Min bror har

begynt å gå i moskeen, sier min arabisklærer Omar.

- Før drakk han et glass whisky eller tre hver kveld. Men nå er det slutt på det, fortsetter han.

Omar og broren er begge muslimer. Inntil nylig var deres forhold til islam svært avslappet. Men noe er endret. I hvert fall for broren.

For et år siden var det alltid masse parkeringsplasser i nabolaget til Omar rundt bønnetid. Nå er det trafikkaos. Stadig flere palestinere og israelske arabere trekker til moskeene i Jerusalem - og ellers i Israel og de palestinske områdene. Omar er ikke så veldig glad for det.

- Broren min var aldri noen flittig gjenger i moskeen. Men etter at han ble arbeidsledig, ble han med en kamerat til moskeen. Det var jo greit for ham å ha noe å fylle dagen med, sier Omar.

BROREN GIKK EN GANG.

En gang til. Og enda en. Nå er Omars yngre bror blitt en ivrig rettroende muslim - med daglige bønneturer.

- Fredagsbønnen ved al-Aqsa-moskeen er høydepunktet. Når den er unnagjort, kommer han løpende til oss og forteller om alt han har opplevd i og rundt moskeen. Han kan snakke i timevis. Endelig har han noe spennende å fortelle, ler Omar.

Det er ingen glad latter han kommer med. Siden broren ble arbeidsledig, har nemlig mye endret seg. Humøret skifter veldig. Livsgleden og humoren er lagt på hylla sammen med whiskyen. Broren er blitt en religiøs mann med høy moral.

- Hans eneste lyspunkt i livet er moskébesøkene. Jeg tror ikke Israel skjønner konsekvensene av at så mange palestinere og Israel-arabere blir hindret i å jobbe, mener Omar.

ELLEVE PROSENT AV

Israels voksne befolkning er uten arbeid. Majoriteten av de arbeidsløse er landets israelske arabere. De får ikke lenger jobb, fordi de ikke-arabiske israelerne ikke lenger stoler på dem. Fremmedarbeidere fra Thailand, Bangladesh og en del afrikanske land har tatt over palestinernes jobber i Israel.

I de palestinske områdene er situasjonen enda verre: I de best stilte byene har 40 prosent av de arbeidsføre arbeid. I byer som Jenin og Gaza, står 80 prosent uten jobb. Det er mange menn som har masse tid til å gå i moskeen hver eneste dag. Gjerne flere ganger.

- Jeg sier ikke at religion er en uting. Tvert om. Men før hadde mange jobber i Israel, og de var glade for det. Nå er Israel bare et skjellsord. Dette er en farefull utvikling. Jeg vet ikke om Israel skjønner at de mange nyreligiøse fører til økt ekstremisme, sier Omar bekymret.

Han er ikke alene om det. Omars slør-løse kone liker utviklingen enda dårligere.

- Broren min synes plutselig det er ugreit at kona mi ikke dekker til håret sitt. Han gir stadig uttrykk for det. Han kjefter også på meg for at jeg ikke går jevnlig til moskeen, sukker Omar.