Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Nyheter

Mer
Min side Logg ut

Philip Manshaus-saken

Rot under politiutrykningen

Rapport påpeker flere alvorlige feil i politiets respons under Philip Manshaus' terrorangrep. Politiet tar selvkritikk.

ROT: I «Al-Noor»-rapporten kommer det fram at den første patruljen ikke var kjent i Bærum, og ble ledet feil av Google Maps. Video: NTB Scanpix Vis mer

Det såkalte evalueringsutvalget la klokka 12.00 fram sin rapport om politiinnsatsen etter Philip Manshaus' terrorangrep mot Al-Noor-moskeen og drapet på stesøsteren Johanne Ihle-Hansen (17) 10. august i fjor. Pressekonferansen foregikk i Politidirektoratets hovedkvarter på Majorstua.

Politiet har fått kritikk for lang responstid; det gikk over en halvtime fra angrepet startet, til de var på plass i moskeen, hvor eldre menighetsmedlemmer sloss med terroristen.

Det har også vært reist spørsmål om politiet burde ha tatt grep overfor Manshaus tidligere; han bedrev betydelig høyreekstrem aktivitet på nett i tida før angrepet og drapet, og en person leverte en bekymringsmelding som ikke førte til noen reaksjon.

RETT FØR ANGREPET: Philip Manshaus på parkeringsplassen utenfor Al-Noor-moskeen, like før angrepet. Foto: Politiet
RETT FØR ANGREPET: Philip Manshaus på parkeringsplassen utenfor Al-Noor-moskeen, like før angrepet. Foto: Politiet Vis mer

Manshaus ble 11. juni dømt til 21 års forvaring med 14 års minstetid for angrepet og drapet. Dommen er den strengeste straffen som noensinne er avsagt i Norge.

PST sa ikke ifra

Politidirektør Benedicte Bjørnland innleder pressekonferansen. Hun understreker viktigheten av at utvalget raskt ble opprettet etter angrepet, av hensyn til bl.a. den rammede moskeen.

Utvalget har vært ledet av Anja Dalgaard-Nielsen, professor II ved Universitetet i Stavanger, hvor hun er tilknyttet rådet for beredskap i kunnskapssektoren.

Dalgaard-Nielsen forteller at PST i ukene før angrepet hadde skjerpet beredskap - såkalt oppgradert trusselvurdering - blant annet på grunn av angrepet i Christchurch på New Zealand - begått av høyreekstreme Brenton Tarrant, som var Manshaus' forbilde.

Et hovedspørsmål er hvorfor PSTs hevede beredskap ikke ble delt med Norges moskeer.

- Det har blant annet med gradering og ferieavvikling å gjøre, sier Dalgaard-Nielsen.

I tillegg skyldtes sikkerhetstjenestens tilbakeholdenhet engstelse for å skape unødig frykt i moskeene, slår rapporten fast.

- Burde vært innkalt

- Politiet hadde også mottatt en bekymringsmelding, sier Dalgaard-Nielsen og sikter til tipset PST mottok om Manshaus i 2018. Det ble oversendt Oslo-politiet, som ikke fant grunn til å reagere overfor den unge bærumsmannen.

- Kunne angrepet vært avverget dersom tipset til politiet ble behandlet annerledes? Svaret er formodentlig nei, sier utvalgslederen, og sikter til at Manshaus i sin nettaktivitet ikke eksplisitt ikke uttrykte at han ville gjennomføre et angrep.

Dalgaard-Nielsen sier Manshaus med fordel kunne vært kalt inn til en samtale. Hun understreker seinere at mangelen på oppfølging av varselet illustrerer politiets dilemma mellom forebygging og respekt for privatlivets fred.

- Han ga uttrykk for høyreekstreme ideer, men nevnte ikke angrep noen gang, sier hun.

- For lang tid

Nærmeste politistasjon til Al-Noor-moskeen ligger bare seks kilometer unna, i Sandvika, og Politidirektoratets krav er responstid på 11 minutter i 80 prosent av tilfellene i tettbygde strøk med over 20 000 innbyggere.

Likevel tok det over en halvtime fra angrepets start - og over 20 minutter fra politiet ble oppringt - til Manshaus var pågrepet.

LA FRAM RAPPORTEN: Anja Dalgaard-Nielsen leder evalueringsutvalget og la fram rapporten hos Politidirektoratet. Foto: Geir Olsen / NTB Scanpix
LA FRAM RAPPORTEN: Anja Dalgaard-Nielsen leder evalueringsutvalget og la fram rapporten hos Politidirektoratet. Foto: Geir Olsen / NTB Scanpix Vis mer

- Kunne politiet vært raskere framme? Ja, vi tror det. Aksjonsviljen var stor, men det ble ikke utløst en såkalt PLIVO (pågående livstruende vold)-melding på sambandet. Videre hadde ikke den første patruljen på stedet lokalkunnskap og ble villedet av Google Maps, sier Dalgaard-Nielsen.

Nærmeste politipatrulje var 12 kilometer unna, og brukte unødvendig lang tid på kjøreturen fordi Google Maps ikke viste korteste rute.

Dalgaard-Nielsen understreker at «det tok for lang tid» å nå fram til moskeen.

- Det skulle vært sendt ut en PLIVO-melding, sier hun.

Etterlyser mer samarbeid

Rapporten konkluderer også med at oppringningen fra moskeen ikke ble tillagt tilstrekkelig vekt før etter flere minutter.

Utvalget anbefaler at politiets mangfoldskontakter kunne vært mer aktive, og samarbeidet mer med radikaliseringskontaktene. Større deltakelse fra mangfoldskontaktene kunne blant annet ha forhindret språkproblemene som oppsto på begynnelsen av nødsamtalen, mener de.

Utvalgslederen sier at radikalisering må takles på tvers av ulike etater, og etterlyser mer samarbeid.

- Vi må utvikle et felles språk for risikovurdering og hvilke forebyggende tiltak som kan gi mening, sier hun.

KAOTISK: Forstander i morskéen Irfan Mushtaq forteller om hva han opplevde da han kom til åstedet. Han forteller også om hva som skal ha skjedd før han ankom. Video: Christian Roth Christensen. Reporter: Ralf Lofstad Vis mer

Selvkritikk fra politiet

PST-sjef Hans Sverre Sjøvold sier han tar selvkritikk på at sikkerhetstjenestens trusselvurdering ikke ble delt med moskeene.

- Læringspunktene i rapporten er mange og relevante, sier PST-sjefen - som framholder at Oslo-politiet allerede er i gang med forbedringsarbeidet.

Oslo-politimester Beate Gangås framstår ydmyk overfor rapportens funn, og medgir at det «ikke er noen tvil» om at responstida skulle vært kortere.

- En PLIVO-melding skulle vært sendt ut, konstaterer hun.

Lyst til å diskutere?

Besøk Dagbladet debatt!