Roten til alt ondt

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

På vei rundt St. Hanshaugen i forgårs skjedde noe interessant – jeg tråkket over. Det var selvsagt ikke min skyld. Jeg er jo ingen overbetalt fotballpromadonna som har det med å vrikke ankelen uten foranledning på de mest perfekte gressflater. Nei, denne gangen handlet det om mer djevelske krefter, for mens jeg jogget lett langs stien og følte parkens ro, ble jeg overmannet av en knudrete, forvokst utvekst av en ondsinnet rot. Hva hadde den der å gjøre? Hvordan bruker man egentlig skattepengene? Kan jeg gå til sak mot Park- og idrettsvesenet og bli millionær? Hadde vært greit å vite. I så fall ville jeg bestilt en bærestol omgående – forutsatt at noen driver med bærestolservice. Kanskje samme gjengen som tilbyr sykkeldrosje? Hvis ikke er det en god forretningsidé, vil jeg påstå. Gode ideer oppstår gjerne når man opplever motstand og smerte.

Og det gjør infernalsk vondt å tråkke over. Ikke med en gang, men et par timer seinere, når du har kommet deg hjem og tatt en dusj og du skjønner at denne foten har tråkket i skjærsilden og kommer til å sende ut bølger av pine uansett hvor stille du ligger i sofaen og du spør deg selv: Hva har jeg gjort for å fortjene dette? Ingenting. Dette skyldes utelukkende naturens iboende ondskap. Hvorfor skal vi ta vare på byens grønne lunger, hvis naturen betaler oss tilbake i form av overtråkksfinter som dette? Hvorfor er det ingen som tagger parkene? De har fortjent det.

Etter to Ibux dempes forbitrelsen. Det er grenser for hvor lenge du kan være arg på naturen før tvilen setter inn: Er det muligens en knøttliten sjanse for at du selv bærer en fullstendig ubetydelig del av skylden for denne katastrofen? Løp du ikke litt ekstra raskt og uvørent for å bygge opp immunforsvaret mot svineflua?

Du la kanskje merke til at jeg gikk over fra «jeg» til «du» midt i klagesangen, et litterært grep som suger til seg leseren og gjør teksten mindre selvsentrert. Nyttig triks, populært blant de selvbevisst selvopptatte.