Røtter og føtter

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Så har Steinar Lem kommet med en ny undergangsprofeti. Denne gangen handler det ikke om klimakatastrofen eller overforbrukskatastrofen, men om muslimkatastrofen – du vet den som «sniker» seg innpå oss, og som det «ikke er lov å snakke om».

Lem har nemlig sluttet seg til rekken av halvradikale norske menn som nå har sett shariaskriften på veggen. Hege Storhaug og Human Rights Service jubler over enda en rekrutt til kampen, og har fått den nyfrelste Lem til å utdype sine tanker på deres nettside. Der advarer han i kjent stil om at muslimene snart er i flertall – først tar de Oslo, så tar de hele Norge. Han boltrer seg sånn i islamofobe klisjeer og merkverdige utlegninger om blant annet «buskmennene i Kalahari» som representerer «en sjelden, spirituell kultur», at han helt glemmer å forklare hvor han har det fra at muslimene snart får flertall her i landet. Hvorfor hører han på Frp’s propaganda og ikke på profesjonelle demografer? Det får vi ikke vite. I stedet får vi vite at «taket på ikke-vestlige innvandrere må begrenses sterkt», ellers vil samfunnet rakne. Men vi trenger ikke vente til de blir majoritet, det holder at det blir flere av dem. I Aftenposten skrev han før påske at: «et økende antall muslimer [min utheving] betyr mer konflikter, mer vold og et svekket nasjonalt fellesskap.»

Da dagbladet.no i går intervjuet Lem eksploderte debatten. Forestillingen om at muslimene føder barn i et vanvittig tempo, og at hvite, kristne, n’te generasjonsnordmenn er utrydningstruet, har nå blitt en «sannhet». Lem bør skamme seg over å spre påstander som ikke har noen som helst rot i virkeligheten.

Den mest radikale utregningen til SSB tilsier at det i 2060 vil være 11 prosent i Norge som har bakgrunn i muslimske land. Og hva vet vi om folk med muslimsk bakgrunn? Jo, at de, akkurat som folk med kristen bakgrunn, er og kan bli alt mulig rart. Men Steinar Lem forholder seg til barn av muslimer som om de var en slags fremmed ugress, genetisk kodet til å slå ut i blomst på én bestemt måte: Som kvinneundertrykkende, ytringsfrihetshatende og voldelige konfliktskapere. Dermed må vi luke i den menneskelige hagen, og sørge for at denne spesielle arten ikke får vokse fritt. Jeg vet ikke hvor eller hvordan Lem vil sette «taket», hans nye humanøkologi er kanskje uferdig på det punktet.

Etnisk og religiøs bakgrunn er viktige faktorer for å forme folks identiteter, men det bør være åpenbart at ingen av oss er forhåndsprogrammert med verken verdier, politiske synspunkter eller livsstil. Som Hadia Tajik så fint uttrykte det i Dagbladet på mandag: «Vi snakker så ofte om det å høre hjemme, om det å ha røtter et sted. Men vi mennesker har jo ikke røtter, vi har føtter og kan bevege oss fritt.»

Å få til et velfungerende flerkulturelt samfunn handler ikke om å kontrollere at det ikke blir for mange av «dem». Det handler, som Lem burde vite, om å sammen ta framtiden i våre hender.