Rovdyr - en del av norsk natur

Kunnskap, åpenhet og målrettede virkemidler. Det er bærebjelker i forvaltningen av våre store rovdyrarter. Debatten om hvordan vi forvalter de store rovdyrartene, og spesielt ulven, pågår konstant.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Miljøverndepartementet legger fram en melding for Stortinget der vi staker ut kursen for forvaltningen framover. Tiltakene for å redusere rovdyrskader på sau og annet bufe skal bli mer effektive, frykten for store rovdyr skal møtes med informasjon, og levedyktige stammer skal sikres.

Det er umulig å lage en forvaltningsmodell for ulv som alle er fornøyd med. Vi tar likevel sikte på å forvalte den på en måte som de fleste kan godta. Men også det er en stor utfordring. Mange viktige hensyn må veies opp mot hverandre.

Vekst

Stortinget har satt som mål at vi skal ha minst 8- 10 familiegrupper av ulv i Sør-Skandinavia. Ferske sporregistreringer viser at den sørskandinaviske er i fortsatt vekst, og er stor nok til å kunne betegnes som levedyktig. Det er sannsynligvis 12 familiegrupper, og 3 revirmarkerende par. Dette betyr at vi kan gå inn med en mer aktiv forvaltning. Noen endringer er allerede gjort, og vi skal gjøre flere. Regjeringen vil fastsette grensene for hvor vi skal tillate par og familiegrupper av ulv å etablere seg. Innenfor dette området skal ulven fortsatt ha et strengt vern. Dersom ulv gjør krav på revir utenfor dette området, vil felling være aktuelt, dersom stammen tåler det. Statens naturoppsyn har etablert et jegerkorps som sammen med lokale jegere skal sørge for et effektivt uttak av rovdyr som gjør stor skade eller etablerer seg i områder det ikke er ønskelig. Vi er også i ferd med å se på et system for lisensjakt på ulv utenfor forvaltningsområdet.

Beitedyr

Etter dagens system får eiere av beitedyr erstatning ut fra hvor mange dyr som blir tatt av rovdyr. Ved behandlingen av rovviltmeldingen ba energi- og miljøkomiteen om at alternative modeller for erstatning ble utredet. Regjeringen deler komiteens syn om at økt vektlegging av forebygging vil kunne bidra til å redusere tapene. Det bør legges til rette for ordninger som gjør det lønnsomt for beitedyreierne å jobbe aktivt med forebyggende tiltak. Utredning av alternative erstatningsmodeller er allerede satt i gang.

Mange mennesker uttrykker frykt for rovdyr, og spesielt ulv. Både barn og voksne kan bli angrepet, mener mange. Heldigvis har ikke det skjedd i Norge i nyere tid. Vi regner også med at sannsynligheten for at det skal skje er meget liten. Men frykten er likevel reell, og må tas alvorlig. Miljøverndepartementet vil finansiere et prosjekt som kartlegger konfrontasjoner mellom ulv og mennesker, både i Skandinavia og andre deler av verden. En rekke norske og utenlandske forskningsinstitusjoner vil bidra til dette arbeidet. En rapport fra dette prosjektet vil gi oss et svar på i hvilke situasjoner ulv kan utgjøre en mulig fare for mennesker. En slik gjennomgang av tilgjengelig forskningslitteratur og kjente tilfeller av ulveangrep på mennesker er ikke gjort tidligere. Dette gir oss nødvendig grunnlag for informasjonsarbeidet om ulvens farlighet, og hvordan vi kan unngå at farlige situasjoner oppstår.

Jerv

Ut fra oppslag i media kan det se ut som ulv utgjør det største rovdyrproblemet for beitebrukere. Likevel er det jerven som står for størstedelen av skadene. Tallet på bufe og tamrein som er erstattet på grunn av jerv, har også økt de siste årene. Samtidig er stammen i Sør-Norge ennå ikke blitt dokumentert å være levedyktig. Miljøverndepartementet har bedt Direktoratet for naturforvaltning om å gjennomgå jerveforvaltningen. Det betyr en evaluering av blant annet lisensjakt, skadefellinger, forebyggende tiltak og kjerneområder. Vi må gjøre endringer for å nå de målsettingene Stortinget har satt. Evalueringen skal være ferdig i god tid før årets beitesesong. Direktoratet for naturforvaltning ga allerede sist høst flere betingede fellingstillatelser i Nord-Norge. Det legges også opp til jegeropplæring for reindriftsutøvere.

Om vi skal lykkes i å forvalte våre store rovdyrarter på en god måte, trenger vi også lokalkunnskap og medvirkning. Regjeringen jobber for økt lokal medvirkning innen både forebyggende tiltak, fastsettelse av fellingskvoter under lisensjakt og beslutning om skadefellinger.