Rovdyre råd

Når rådgiveren er selger, kan gode råd bli dyre

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

DET ER BONANZA i boligmarkedet og på børsen. Bankene kaster enda mer penger etter folk, og Bjørn Skogstad Aamo er helt sikkert bekymret over låneveksten. Kredittilsynets sjef har lenge varslet at småsparere vil få problemer når renten stiger. Finansministeren og sentralbanksjefen er også litt bekymret.

DERES JOBB ER Å rope ulv, ulv! i god tid før vi snubler over den første istykkerrevne sauen, og det er for seint. Selvfølgelig skal vi lytte til ekspertene, men når ulvene begynner å rope sau, sau! er det ekstra grunn til å spisse ørene.Det skjedde i går på årskonferansen til Finansnæringens Hovedorganisasjon. Riktignok likner ikke Gunn Wærsted, administrerende direktør i Sparebank 1 Gruppen, mye på et rovdyr, men hennes beskrivelse av egen næring tyder på at arten trives i miljøet. Hun advarte mot råsalg og en skruppelløs jakt på profitt. Rådgiverne kundene møter når de ringer forsikringsselskaper og banker vil ikke nødvendigvis kundenes beste. De blir belønnet etter salg, ikke fornøyde kunder.

EGENTLIG burde det ikke overraske noen. Wærsted innrømmet vel bare med penere ord det vi lenge har hatt mistanke om - de er ute etter å flå oss. Problemet er at kundene lever godt med mistanken; de bytter ikke bank, pruter ikke på forsikringen, sammenlikner ikke priser. Nordmenn har for god råd, kan det virke som, til å gidde å lese den lille skriften. Dermed er de lette og villige ofre for rådgivere som tenker mer på bankens bunnlinje enn kundens. Eller for eiendomsmeklere, som hausser opp boligpriser og driver budrunder i været til nye prisrekorder.

KANSKJE BURDE vanlige lønnsmottakere stoppe opp litt ved bilde av en Kjell Inge Røkke eller John Fredriksen, omgitt av et hoff av rådgivere, meklere og advokater. Det er en grunn til at de er der. De skal lese den lille skriften, de skal avsløre triksene og gjerne komme opp med et par selv. Alt for å beskytte sjefens betydelige økonomiske interesser. Men relativt sett er det også snakk om store penger når folk flest tar opp lån, kjøper bolig, eller setter sparepengene sine i fond. Går det galt, kan det i verste fall bety ruin, eller en ødelagt privatøkonomi.

LIKEVEL GAMBLER VI på at en person vi aldri har møtt før og ofte ikke engang ser i øynene, skal ivareta våre interesser på best mulig måte. Til tross for at hun får lønn av en bank eller et selskap som har andre primære interesser. De skal tjene mest mulig penger på kundene sine.Gunn Wærsted gikk langt i å innrømme at finansnæringens saksbehandlere ikke alltid har kundens beste som rettesnor. Hensynet til kortsiktig profitt går foran ønsket om et langsiktig kundeforhold, og når kundene likevel er så slappe at de finner seg i dårlig behandling, er risikoen liten.

DET ER NETTOPP foreslått at kunder skal stille med eget ombud i større transaksjoner, for eksempel i eiendomsmarkedet, hvor mekleren er selgers mann eller kvinne. Men ansvaret kan ikke hvile på amatørene alene, selv om man av og til kan spørre seg hvor bevisstløs det er lov å være. I 70-tallets aksjemarked ble det sagt at meklerne stjal penger fra enker og faderløse. Det kan heller ikke være god forretningsmoral å utnytte kunnskapsløse kunder.

NÅR EN SENTRAL toppsjef som Gunn Wærsted advarer mot finansnæringens profittjag og uheldige insentivsystemer, er det på tide å rydde opp internt. Som Wærsted påpeker bør det være mulig å lage ordninger som ikke bare belønner volum, men også god kundebehandling.Hun frykter tillitssvikt, hvis råkjøret fortsetter. Det er et språk næringen ville forstå, hvis konkurransen fungerte godt nok til at det medførte kundeflukt. Det er det lite som tyder på. De største bankene og forsikringsselskapene er blitt tatt i grove overtramp uten at det har straffet seg. Avsløringen av en systematisk ukultur vil neppe få større konsekvenser enn at noen må lide seg gjennom et etikkseminar eller to.

FØRST HVIS DE TRE profesjonelt bekymrete får rett i sine endedagsvarsler, vil smerteskrikene høres fra Aker Brygge. Jo større volum, desto høyere.