Rovdyret vårt

Politikere og fagforeningsledere skiller mellom privatmannen Kjell Inge Røkke og industrieieren. Det gjør ikke Røkke selv.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

En aksjehandler har sopt markedet for Aker Kværner-aksjer. Han har stor tro på Kjell Inge Røkke. Fyren er en karismatisk ledertype, mener han. Han kan få til alt. Hvem andre her i landet får besøk av Tysklands rikskansler Gerhard Schröder? Knapt nok bysbarnet Bondevik den dagen.

Bildet av Røkke og Schröder gatelangs i Oslo sentrum går rett inn i Røkke-mytologien. Det ene øyeblikket fileterer han fisk på samlebåndet i Stamsund, det neste omgås han statsoverhoder. Han bygger seg en yacht til 600 millioner kroner og klarer likevel å framstille seg som en ujålete fisker fra Molde. Da Gutteklubben Grei noe nedlatende begynte å omtale ham bare som «Fiskeren», snudde han det raskt til sin fordel og gjorde det til en hederstittel.

Røkkes to ansikter forklarer hvorfor en rå turbokapitalist har troverdighet blant norske politikere som en langsiktig industrieier. De velger å se gjennom fingrene med den ene så lenge den andre holder folk i arbeid. Klassikeren er KrFs Anita Apelthun Sæle, som etter en middag på Aker Brygge erklærte at Røkke var «veldig, veldig troverdig». Og hun rører ikke alkohol.

For to uker siden var Kjell Inge Røkke på besøk hos Ansgar Gabrielsen. Rollene dem imellom var klare. Røkke kom som en av landets største arbeidsgivere, og han ble tatt imot av landets næringsminister. Industrieier Røkke orienterte, og politikeren Gabrielsen lyttet.

Og ministeren må ha likt det han hørte. Etterpå sa Gabrielsen at han syntes det var litt for mange «begravelsesagenter» ute og gikk, og at det Aker Kværner står for og har stått for, burde være nok til å overbevise kreditorene som nå var ute etter Røkke.

Rent bortsett fra at Gabrielsen neppe hadde informasjon nok til å friskmelde hele Røkke-systemet, var det pussig at han valgte å framstå som Røkkes våpendrager mot kreditorene. Han er selv en av dem gjennom Statens Bankinvesteringsfond, som er desidert største eier i DnB, en av Røkkes fremste kreditorer. Men bankens enorme gjeldskrav syntes å bekymre næringsministeren mindre enn Røkkes eierskap i et av landets største industriselskaper.

Det er heller ikke første gang Gabrielsen og andre politikere gir sin støtte til Røkke. Det skjedde også under spillet om Kværner, et av de råeste oppkjøp i norsk næringslivs historie. Det var den gangen Gabrielsens partifelle Kåre Willoch innførte begrepet «rovdyrkapitalisme». Men om Røkke er et rovdyr, så er han i hvert fall vårt rovdyr. Ikke en russisk åtselgribb. Og selv Willoch har et ambivalent forhold til den norske arten av samme grunn. Nå er han bekymret for at Røkke skal bli tvunget til å selge sine industriaksjer utenlands.

Fagbevegelsen med Yngve Hågensen i spissen så tidlig at Røkke var en mann de kunne gjøre forretninger med. Kjell Inge var en av gutta - og ikke medlem av noen gutteklubb. Hågensen sa til Dagbladet forleden at han ga da f... i båter, biler og blondiner så lenge Røkke-gutten sysselsatte titusener av nordmenn. Det er selvfølgelig Hågensen godt betalt for å mene som styremedlem i Aker Kværner, men han mente det nok som LO-leder òg.

Det er et kunstig skille politikere og fagbevegelse setter opp. Kjell Inge Røkke har bidratt til det selv i utallige intervjuer, hvor han med gutteaktig entusiasme sier at han må da få bevilge seg noen leketøy. Det er jo hans penger. Og som om mannen skulle ha vunnet i Lotto, nikkes det bifallende.

Men pengene er ikke Lotto-millioner, de kommer fra utbytte og lån fra egne selskaper. Røkkes private disposisjoner er ikke løsrevet fra hans industrivirksomhet. Og når hans private sfære trues av kreditorer, trues også hans eierskap i Aker Kværner. Derfor er det naivt å gi blanke i de mer eksotiske utslagene av Røkkes konkurranseinstinkt. De burde ha varslet flere enn Kåre Willoch om at her var en mann som likte at det gikk fort i svingene.

Og når han bygger et hyttepalass med 11 piper, burde noen ha tenkt hva det betyr når han belåner det til over pipa.