Det stadige omkvedet fra forskjellige rovdyrverneorganisasjoner og politikere, spesielt fra SV, er at dagens rovdyrpolitikk er basert på å opprettholde våre internasjonale forpliktelser. Og det refereres stadig til Bernkonvensjonen.

Det synes som om dette er mye viktigere enn at vi i store deler av landet ikke kan produsere mat på den mest miljøvennlige måten, nemlig beiting i utmark, på grunn av rovdyrene. Er ikke politikerne klar over at de handler i strid med internasjonale konvensjoner og norske lover?

Den 16. februar 2001 slo Oslo namsrett fast at Norge i henhold til Bernkonvensjonen ikke er forpliktet til å opprettholde en egen ulvebestand i Norge. Det står også i FNs menneskerettskonvensjon at når rovdyrene blir en trussel mot utøvere av tradisjonelle næringer er det et brudd på menneskerettighetene. Konvensjonen ble i 1999 stadfestet i norsk lovverk i den såkalte Menneskerettsloven og er dermed gjeldende for Norge.

Rovviltets herjinger med folk og fe er i strid med ILO-konvensjonen og i strid med FNs konvensjon for kulturelt mangfold.

Begge konvensjonene slår fast urbefolkningens og lokalbefolkningens rett til bevaring av egen kultur og næringer.