Røyk under ild

Regjeringen Bondevik tar i bruk forbudslinjen for å bedre arbeidsmiljøet på spisesteder. Det kan bli røykfritt i barer og kafeer.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

KAMPEN MOT SIGARETTRØYK foregår på mange arenaer. Angrepsfronten har også rikelig innslag av moralisme og autoritære holdninger. Men når regjeringen nå ser ut til å få flertall i Stortinget for å forby røyking på spisesteder, har det også grunnlag i solid medisinsk innsikt. Tobakksrøyk kan ikke bare drepe røykeren, men også den som sitter ved siden av. Derfor er den nye strategien mot røyking, som innebærer at de ansatte skal være sikret et trygt arbeidsmiljø fritt for røyk, antakelig mye mer effektiv enn alle verdens formaninger, høye avgifter og holdningskampanjer. Som ikke-røyker istemmer jeg selvsagt opplegget. Men som sjelden gjest på våre spisesteder tror jeg ikke jeg forlenger livet noe vesentlig. Derimot bidrar det helt sikkert til livsforlengelse både for servitører, ikke-røykende gjester og røykere, som kanskje dermed må avstå fra en selskapssigarett eller ti i godt lag.

SIGARETTEN representerer mange sider ved det moderne liv. Den er stor industri, få produkter skaffer sine produsenter større profitt. Den opprettholder et tradisjonsrikt landbruk. Den representerer livsstil, den er båret fram av finurlige markedsføringsstrategier. Og den er antakelig uutryddelig. Den er blitt ledsaget ut i markedet av rimsmeder av varierende bonitet. André Bjerke var en gang tekstforfatter for Tidemands. Det var også Erling Winsnes, som i sin tid laget dette for sigarettmerket Flagg: «Røken som mot himlen stiger, stammer ei fra slag og sagadag, men fra magadrag av Flagg.» Dikterne har til alle tider vært mer opptatt av sigarettens nytelsesside enn dens skadeverk, men mange har også vært tvetydige. «En sigarett er den perfekte nytelse. Den er utsøkt, og den lar en forbli utilfredsstilt,» heter det i Oscar Wildes «Bildet av Dorian Grey». I dag er det machodyrkelsen som preger markedsføringen. «The Marlboro Man», i jeans og westernhatt, lar en hel verden vite at en sigarett hører til. Det røffe bildet har også en touch av frisk luft, og rennende vann i bakgrunnen, det stikk motsatte av de røykfylte barene og kafeene som sigarettrøyk egentlig handler om.

VERDENS HELSEORGANISASJON under Gro Harlem Brundtlands ledelse har tatt opp kampen mot sigaretten. Som den rasjonalist hun er, legger hun til grunn at det lar seg gjøre å kjempe mot giften og helseskadene med fornuften som våpen. Men mye tyder på at det er vanskeligere å bli kvitt sigaretten enn spyttingen, som også er en av det 20. århundres tilbøyeligheter som spredte betydelig helserisiko. Man har prøvd prismekanismene, men i en fri økonomi vil det alltid være en handledisk ved statsgrensene der billigere sigaretter er å oppdrive. Dessuten vil det lett danne seg et svart marked for smuglersigaretter. Dessuten er jo sigaretter billige når man tar en og en. Og med stigende velstand er den relative prisen på tobakksproduktene antakelig blitt lavere med åra. Derfor rekrutteres stadig flere unge mennesker inn i røykernes rekker. I u-landene går sigaretten sin seiersgang blant unge menn. I den industrialiserte del av verden er det nå særlig jentene som er utsatt, eksponert som de er av popindustriens idealer. At det øker faren for lungekreft og andre sykdommer, ser ikke ut til å gjøre særlig inntrykk

DERFOR LIGGER det kanskje en mulighet til et mindre røykepress i de fysiske sperrene som nå settes opp. Utenfor de store skyskraperne i New York og andre verdensbyer i USA og Europa kan du i dag se en flokk kvinner og menn stikke seg bort med en sigarett i munnen. De er drevet ut av kontorene av restriksjoner pålagt av så vel myndigheter som huseiere av frykt for erstatningssøksmål. Mange land planlegger forbud mot røyking på spisesteder, etter at man har prøvd røykfrie avdelinger ei tid. Og tobakksindustrien er allerede tvunget til å betale milliarder i skadeerstatninger, både til individer og til myndigheter. Det samme kan arbeidsgivere bli hvis ikke-røykere kan påvise at de har fått f.eks. lungekreft som følge av passiv røyking. Slik er kampen mot røyken blitt stor politikk og stor juss i mange land. Men det beste er nok å gjøre som dirigenten Arturo Toscanini: «Jeg kysset min første kvinne og røykte min første sigarett på samme dag: Jeg har aldri hatt tid til tobakk siden.»