Røykes ut?

De ansatte på Tiedemanns i Oslo elsker jobben, men frykter høyere avgifter, skremselskampanjer og utflagging.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Han løfter fem tonn tobakk om dagen. Arild Rabben (48) har utviklet en imponerende muskelmasse i løpet av sine 20 år på Tiedemanns Tobaksfabrik på Etterstad i Oslo. Han løfter store esker med 20-pakninger inn i fabrikkens sinnrike pakkesystem.

- De kaller meg operatør, men jeg er industriarbeider, sier den høyvokste siddisen stolt.

- Det er en flott arbeidsplass, men det spørs hvor lenge det varer. Politikerne vil jo ha dette vekk, sier han til Dagbladet.

OSLO-INDUSTRIEN FORSVINNER: De 420 ansatte ved den tradisjonsrike fabrikken i Johan H. Andresens vei 5 er glad i arbeidsplassen sin.

- Jobber for ufaglærte står jo ikke akkurat i kø i Oslo, men politikerne gir jo blaffen i industrien. Det er jo nesten bare oss, Freia og Arcus igjen her i byen. Vi kan ikke leve av frisører, opera og journalister alene, uten oss blir Oslo en fattig by, sier klubbleder Kjersti Langseth (41) i Tiedemanns Arbeiderforening til Dagbladet.

- Det er så lettvint å ta oss. Det blir vel bare et skuldertrekk, og så tenker folk «ja ja, der forsvant den industrien også».

HELAUTOMATISK: Ute på gulvet går maskinene for fullt. I dag skal det lages 12 millioner Prince. Produksjonen er nesten helautomatisk.

Forrige uke fikk klubben beskjed om at ti av de 170 arbeiderne i hallen var overflødige. Det var før det ble kjent at regjeringen vil øke prisen på en pakke rulletobakk med 47,5 prosent. Rullingsen er viktig for norsk tobakksindustri, men til 150 kroner pakka spørs det hvor liv laga det er.

- Rullingsbrukerne slutter ikke å røyke, de går bare over til sigaretter, og det betyr mer utenlandsk tobakk. Effekten av dette er at avgiftskronene går til Sverige og arbeidsplassene til Danmark, ikke at folk slutter, sier Langseth. Helnorske rullingsmerker som Petterøes og Tiedemanns produseres nå også i Danmark på grunn av det norske avgiftsnivået.

FÆRRE RØYKERE: Stadig færre nordmenn røyker. I fjor røykte 29,4 prosent av befolkningen daglig, mot 33 prosent i 1998. Det er fortsatt langt ned til «svenske tilstander». Hos söta bror røyker færre enn 20 prosent av befolkningen daglig.

- Stadig flere slutter å røyke, og der merker vi jo på volumet, sier Langseth.

Tiedemanns er kjent for gode arbeidsforhold, sosiale ordninger og bra lønn. På Etterstad tjener folk på gulvet mellom 270000 til 330000 i året.

- Vi har høy snittalder og høy ansiennitet, så det sier jo noe om at folk synes det er greit å jobbe her, sier Langseth.

GULLKLOKKE: I år fikk alle de ansatte hver sin gullklokke i anledning bedriftens 225-årsjubileum. Andresen-familiens private hytter i marka og ved Oslofjorden er populære velferdsgoder. Så er da også fabrikken en pengemaskin for eierne. I fjor var overskuddet på 267 millioner kroner av en omsetning på 1,2 milliarder. Spørsmålet er om eierne mener det er mer penger å tjene på å flytte produksjonen til et land med lavere avgiftsnivå.

FRYKTER UTFLAGGING: I 1998 solgte Andresen-familien, tobakksbaroner i fem generasjoner, Tiedemanns til danske Skandinavisk Tobakskompagni (ST). Prisen: 17,2 prosent av aksjene i ST. Arbeiderne på Etterstad fikk en garanti for at fabrikken skulle bestå til 2008.

- Når myndighetene stikker så mange kjepper i hjulene som de kan, så kan produksjonen fort bli flyttet til København eller Kraksw, sier Kjersti Langseth.

Johan Andresen senior har fortsatt kontor på Etterstad. Junior, som styrer familiens investeringsselskap Ferd, er et mer sjeldent syn.

- Han har vi ikke sett siden de fikk kontorer på Lysaker, sier en i administrasjonen.

Andresen jr. har tidligere uttalt at han ikke driver med tobakk, og at ST er en ren finansiell investering.

- Det er feigt av ham å late som han ikke driver med tobakk når han faktisk gjør det, sier klubbleder Langseth.

FOLKELIG MOTSTAND: «Er dere her for å skrive om Lund-saken?»

Dagbladets team møtes med en vennlig skepsis på røykerommet. For to år siden hadde de en journalist fra A-pressen på besøk. Resultat: Et stort bilde fra pauserommet, og tittelen:

«Røykepause på dødsfabrikken» i store typer.

- Det var helt grusomt. Folk ble hengt ut med navn og bilde. Det er greit at folk er kritiske til tobakk, men dette var et overgrep, sier Langseth. Statlige skremselskampanjer, oppslag om barnearbeid, og søksmål fra kreftrammede gjør inntrykk.

- Det er ikke alltid like lett å si at man jobber på Tiedemanns. Det er litt merkelig, for vi lager jo et helt lovlig produkt. Folk synes jo det er verre å jobbe med tobakk enn med våpen, sier Langseth.

VENTILASJON: Samtalen nærmer seg slutten. Kantina er tømt for medarbeidere. Vi sitter i den store røykeavdelingen, men merker nesten ikke tobakkslukt. De tar ventilasjon seriøst på Tiedemanns.

Vi spør Kjersti om hun fortsatt tror fabrikken er her om ti år. Hun tenker seg om lenge.

- Jeg kan jo ikke si nei, sier hun.

- Jeg er nødt til å tro på dette, og slåss for dette.

LØFTER TUNGT: Arild Rabben (48) trives på Tiedemanns. - De unge damene her holder meg ung, smiler han.
MERKER PRESSET: Røyk blir dyrere, og stadig mer upopulært. Det gjør ikke livet lett for arbeiderne på en av Oslos siste store industribedrifter, Tiedemanns.
TRIVES: Arbeiderne på Tiedemanns Tobaksfabrik lager et omstridt produkt, men de trives på jobben. - Dette er en god arbeidsplass, sier Erlet Valen (44), som har jobbet på fabrikken i et kvart århundre.<p>
TØFF JOBB: Klubbleder Kjersti Langseth (t.v.) slåss for jobbene til Erlet Valen og de andre kollegene på Tiedemanns. - Det er ganske mye å tenke på nå, sier Kjersti.