PLACE DE LA BASTILLE I DAG: Franske skoleelever demonstrerer mot skolekutt, og opprøret sprer seg i Frankrike.Foto: Espen Løkeland-Stai
PLACE DE LA BASTILLE I DAG: Franske skoleelever demonstrerer mot skolekutt, og opprøret sprer seg i Frankrike.Foto: Espen Løkeland-StaiVis mer

«Résistance! Résistance! Résistance!»

Franske politikere venter greske tilstander.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

PARIS (Dagbladet.no): «Résistance! Résistance! Résistance!»

Slagordet fyller den sure høstlufta på Place de la Bastille, den historiske revolusjonsplassen i hjertet av Paris.

Det er opprørstemning i den franske hovedstaden. Parallelt med opptøyene i Hellas har det vokst fram en bevegelse blant franske gymnaselever som truer med å gjøre vinteren het for president Nicolas Sarkozy og den franske regjeringen.

Gymnaselevene fylte tirsdag formiddag gatene over hele Frankrike og varsler nye landsomfattende demonstrasjoner allerede på torsdag. Lokalt har det vært daglige demonstrasjoner, og vest i Frankrike har det endt i harde sammenstøt mellom politi og demonstranter.

Et ukjent antall skoler er i tillegg blokkert av elever.

Franske aviser står nå i kø for å spekulere i hvorvidt Frankrike står overfor et omfattende sosialt opprør lik det i Hellas.

Frykter for skolene
Gymnaselevene anklager regjeringen, med utdanningsminister Xavier Darcos i spissen, for å strupe utdanningssystemet i landet. Konkret retter demonstrasjonene seg mot kutt i antall ansatte og en varslet reform av det franske skolesystemet.

Det er varslet at det ved neste skolestart skal kuttes 13.500 stillinger i skolevesenet. Kuttene kommer etter at det ved årets skolestart ble kuttet 11.200 stillinger.

Som en følge av reformen vil blant annet antallet obligatoriske fag bli utvidet og antall timer kuttet. Dette er selvsagt bare kortversjonen. Mens regjeringen hevder reformen skal gjøre elevene mer forberedt til universitetet, er elevorganisasjonene samstemte i sin dom: De hevder dagens offentlige franske skole står i fare og frykter at de store forskjellene innad i skolesystemet bare vil forsterkes.

Artikkelen fortsetter under annonsen

— Denne reformen er ikke et svar på problemene i skolene, den er et svar på regjeringens økonomiske problemer, sier Alix Nicolet til dagbladet.no mens slagordene stiger på Place de la Bastille. Nicolet er leder av FIDL, en av landets elevorganisasjoner.

HELLAS: Voldsomme opptøyer har herjet landet etter at 15 år gamle Alexandros Grigoropoulos ble skutt og drept av politiet.Foto: Scanpix
HELLAS: Voldsomme opptøyer har herjet landet etter at 15 år gamle Alexandros Grigoropoulos ble skutt og drept av politiet.Foto: Scanpix Vis mer

— Du vet hva vi sier i Frankrike, spør Nicolet før hun svarer selv:

— De sier at vi skal ha frihet, likhet og brorskap. Likhet er grunnleggende for republikken, hvordan skal vi da kunne akseptere de enorme forskjellene?

Elevlederen legger til at også hun ønsker seg en reform, men ikke en reform slik den er skissert opp av regjeringen.

Fra Aten til Paris
Avisa Le Monde snakker nå om «det greske syndromet» i Frankrike. Det vises til at de voldelige demonstrasjonene ikke kan løsrives fra den generelle økonomiske situasjonen, den er et symptom på en stadig mer usikker økonomisk situasjon for ungdommene.

Den usikre situasjonen preger ikke bare Frankrike. Den preger også Hellas og en rekke andre europeiske land. Og det er nettopp derfor det nå spekuleres i om opptøyene i Hellas bare er en forsmak på hva som kan komme.

Opptøyene i Hellas ble utløst av drapet på 15 år gamle Alexis Grigoropoulos. Drapet alene forklarer likevel ikke omfanget de har fått.

«Denne unge guttens død var en katalysator for alle problemer i samfunnet.» Slik beskrives det av den greske sosiologiprofessoren Nikos Mouzelis overfor den britiske avisa The Independent. Sosiologen påpeker videre at «hver dag opplever unge i dette landet ytterligere marginalisering».

Kruttønne
Ifølge den franske sosiologen Isabelle Sommier preges Frankrike av en lignende situasjon. Sommier hevder overfor avisa Libération at Frankrike «sitter på en kruttønne». 

I Hellas, som i Frankrike, eksisterer det en grunnleggende sosial fortvilelse, mener hun. Dette henger ifølge Sommier med en stadig mer usikker økonomisk situasjon for unge. For første gang siden andre verdenskrig vet dagens unge at ting vil bli vanskeligere for dem enn det var for foreldrene deres. De vet at selv høyere utdanning ikke er noen garanti for å få jobb.

KUTTER 25 000 STILLINGER: Den franske regjeringen strammer inn i skolene.Foto: Espen Løkeland-Stai
KUTTER 25 000 STILLINGER: Den franske regjeringen strammer inn i skolene.Foto: Espen Løkeland-Stai Vis mer

Frankrike har de siste årene opplevd store sosiale opprør blant unge. I 2005 var landet preget av de omfattende og voldelige opptøyene i forsteder preget av sosial nød og arbeidsløshet. Året demonstrerte hundretusener av elever og studenter mot de såkalte «førstegangskontraktene» (CPE), arbeidskontrakter som ville gi arbeidsgivere mulighet for si opp ansatte uten begrunnelse de to første årene man gikk på slike kontrakter.

I en situasjon preget av massearbeidsløshet blant unge hevder Sommier at Frankrike kan stå overfor sosiale sammenstøt som er langt større enn det man har sett så langt de siste årene.

Sosiologen er langt fra den eneste som kommer med denne spådommen. Flere opposisjonspolitikere har de siste dagene hevdet det samme.

- Det vi ser i Hellas er ikke utenfor rekkevidde for hva som kan skje i Frankrike, hevder parlamentsmedlem og tidligere statsminister Laurent Fabius fra det franske Sosialistpartiet overfor avisa Libération. Parlamentsmedlem Julien Dray fra samme parti hevder at alle forhold er i ferd med å møtes i svært voldelige sosiale sammenstøt.

Flere land
Le Monde hevder imidlertid at dette ikke bare gjelder Frankrike, men en rekke europeiske land, ikke minst søreuropeiske land som Italia og Spania. I samtlige av disse landene står unge overfor en stadig mer usikker situasjon, der utdanning på ingen måte er en garanti for jobb.

Avisa viser til at arbeidsløsheten blant de mellom 15 og 24 år i Hellas anslås til 25,2 prosent. Hakk i hæl følger Frankrike (22,6 prosent) og Italia (21,6 prosent). Den høye arbeidsløsheten kommer på toppen av en stadig mer utbredt fattigdom som preger flere land, og som også rammer de som har jobb. Ifølge Le Monde har Hellas den høyeste andelen arbeidere som regnes som fattige (14 prosent). Mange av disse er tvunget til å ta en ekstra jobb for å overleve. 40 prosent av greske arbeidere tjenermindre enn 1100 euro (rundt 10.300 norske kroner) brutto i måneden.

Overfor britiske The Independent peker i tillegg den greske økonomen Petros Linardos til tall som viser at en firedel av de under 25 år i Hellas lever under fattigdomsgrensen. Andelen har ifølge Linardos økt de siste ti årene.

Vokser
Demonstrasjonene blant franske gymnaselever er fortsatt ikke store i omfang, og kan ikke sammenlignes med demonstrasjonene i 2006. Som et svar på demonstrasjonene valgte likevel utdanningsminister Xavier Darcos mandag å varsle at iverksettelsen av den omstridte reformen vil bli utsatt ett år. Dette er første gang siden Sarkozy kom til makten at regjeringen utsetter en reform. Spørsmålet er om regjeringen vil lykkes å kvele demonstrasjonene.

Så langt er svaret fra elevene ikke til å misforstå. Så lenge Darcos ikke trekker tilbake reformen, hvilket han har gjort klart at han ikke vil, så vil heller ikke demonstrasjonene stanse.

22 PROSENT ARBEIDSLEDIGE UNGDOMMER: Vest i Frankrike har det endt i harde sammenstøt mellom politi og demonstranter.Foto: Espen Løkeland-Stai
22 PROSENT ARBEIDSLEDIGE UNGDOMMER: Vest i Frankrike har det endt i harde sammenstøt mellom politi og demonstranter.Foto: Espen Løkeland-Stai Vis mer

Elevene er imidlertid ikke de eneste som demonstrerer. Tirsdag formiddag demonstrerte også studenter 20 forskjellige steder i Frankrike, blant annet mot endringer av finansieringssystemet for universitetene. Dette kommer året etter at studentene okkuperte en rekke universiteter i protest mot regjeringen. Den overordnede frykten er den samme som hos gymnaselevene: At utdanningssystemet står i fare.

Fransk fagbevegelse har hatt problemer med å avgjøre hvordan den skal møte de mange omstridte reformene i arbeidslivet som har kommet i et hurtig tempo. Høsten har likevel vært preget av en bølge streiker og demonstrasjoner innen en lang rekke sektorer. Ikke minst har franske lærere gjennomført to massive demonstrasjoner mot kuttene i utdanningen.

I tillegg er frykten for ytterligere svekking av kjøpekraften ifølge meningsmålinger bekymring nummer en i Frankrike. Det er en bekymring som ikke har blitt mindre med finanskrisa. I januar har fransk fagbevegelse på toppen av dette varslet landsomfattende streiker og demonstrasjoner mot de sosiale følgene av finanskrisa, deriblant de omfattende oppsigelsene innen industrien.

Sammenfaller de forskjellige bevegelsene kan regjeringen stå overfor store problemer.

Place de la Bastille
På Place de la Bastille skriker en demonstrant av full hals:

«Sarko, t'es foutu, la jeunesse est dans la rue.» (Sarko du er ferdig, ungdommen er i gata).

Så langt er nok ikke demonstrasjonen spesielt skremmende for den franske presidenten, frykten i presidentpalasset er nok at det utvikle seg. Spør han elevleder Alix Nicolet vil hun svare at sinnet er det samme, men at de franske demonstrasjonene ikke vil bli en kopi av opptøyene i Hellas.

— Det er for mye vold, sier hun til Dagbladet.no, og legger til at hun vil ha en tydelig bevegelse der budskapet blir synlig, ikke bare problemene.

LEDER PROTESTENE: - De sier at vi skal ha frihet, likhet og brorskap. Likhet er grunnleggende for republikken, hvordan skal vi da kunne akseptere de enorme forskjellene, spør Alix Nicolet.Foto: Espen Løkeland-Stai
LEDER PROTESTENE: - De sier at vi skal ha frihet, likhet og brorskap. Likhet er grunnleggende for republikken, hvordan skal vi da kunne akseptere de enorme forskjellene, spør Alix Nicolet.Foto: Espen Løkeland-Stai Vis mer