Rösta på mej, hör ni!

- Gå och rösta! Jag behöver din röst, sier statsminister Göran Persson, og bøyer seg inntrengende fram over mikrofonen på talerstolen. Søndag 15. september er det valg i Sverige.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

STOCKHOLM (Dagbladet): Vi er i den stockholmske forstaden Högdalen, en ca. 20 minutters biltur sør for sentrum. Det er en typisk svensk storbyforstad. Her bor mange eldre, andelen beboere med innvandrerbakgrunn er høy, gjennomsnittsinntekten lav, og skoletilbudet dårlig med store klasser og mange lærere uten full utdannelse. Men det er her i de sørlige forstedene folk bor, mens de fleste arbeidsplassene ligger nord for Stockholm. Resultatet er sterk segregering, utbredt opplevelse av såkalt utenforskap, som gjør at mange gir blaffen i å stemme ved valg.

Hit, og til en annen tilsvarende forstad, Farsta, dro statsminister Göran Persson i går i en nesten desperat valginnspurt, der hovedbudskapet er å hamre inn at alle som har sympati for sosialdemokratene må vise det ved å stemme på partiet. Hvis ikke, kan man meget vel risikere å våkne til en borgerlig regjering mandag. Ifølge Persson, som er blitt mer og mer agitatorisk for hver dag, betyr det å våkne til en samfunnsutvikling hvor velferd og solidaritet vil måtte vike for egoisme og skattelette til dem som har mest fra før.

INNSPURTEN i den svenske valgkampen er blitt enda mer spennende og jevn enn noen kunne tenke seg på forhånd, selv om Persson advarte mot nettopp denne utviklingen allerede i sommer. Gårsdagens Sifo-meningsmåling i Svenska Dagbladet viser at de fire borgerlige partiene har 46,2 prosent og ligger bare 0,5 prosent bak Socialdemokraterna og Vänsterpartiet (Sveriges SV). Det betyr at hvis Persson-regjeringens andre støtteparti de fire siste åra, Miljöpartiet, ikke kommer over sperregrensa ved valget (de ligger så vidt over på målingene), er det tilstrekkelig at bare 14000 sosialistsympatisører bytter side og går over til den andre blokken.

Derfor er Göran Persson nå i ferd med å ta av seg silkehanskene og framstå mer og mer som den Bøffel-Persson han var kjent som i sin finansministertid og første tid som statsminister: en hardtslående og offensiv agitator som kjemper for sitt fortsatte liv som svensk regjeringssjef, en jobb og en makt han elsker å ha og ikke akter å gi fra seg uten å slåss til siste slutt.

I statsministerduellen med Moderaternas leder, Bo Lundgren, mandag kveld sa Persson at de borgerlige har et egoistisk menneskesyn. Om igjen og om igjen - nesten uansett hva han ble spurt om - viste Persson til Moderaternas løfte om 120 milliarder kroner i skatteløfte og hvilke uakseptable, for ikke å si hårreisende, følger det inntektstapet vil få for den velferd det svenske folk vil ha.

DEN SAMME TRÅDEN tok han opp igjen foran de 200- 300 som var møtt fram i sentrum av Högdalen midt på dagen i går. Uten manus og med stor kraft og ideologisk overbevisning forsøkte han å tale slik at det traff tilhørerne i hjertet og magen:

- Friskolene (svenskenes betegnelse på privatskoler som følger den offentlige læreplanen) er kommet for å bli, men ingen skal behøve å velge friskole fordi den kommunale skolen er dårlig, sa Persson, og fortsatte:

- Hold i hop barna, skill dem ikke fra hverandre ut fra deres evner eller ut fra foreldrenes økonomi eller hvilken gud foreldrene tror på. Grunnskolen er et symbol på samfunnet, et samfunn der vi holder sammen og alle er like mye verd. Det er ideologi! sa Persson, og fikk stor og spontan applaus.

Rösta på mej, hör ni!

- Jeg savner bøffelen Persson, skrev Aftonbladets politiske redaktør, Helle Klein, mandag. Hun oppfordret Persson til å legge av seg den dempede statsmannsaktige posituren han har inntatt det siste året. Klein etterlyste en mer offensiv og pågående Persson, som nærmest banker inn i folk at det finnes forskjeller i svensk politikk og at det betyr noe å stemme.

I går var hun meget tilfreds med Perssons tøffere toner:

- Å stemme er en medborgerlig plikt. Bruk stemmeretten, ta ansvar og stem på Socialdemokraterna. Takk for at dere lyttet. Gå och rösta, jag behöver din röst, gjentok Persson.