Ruin Britannia

Britiske bønder kjemper for å berge levebrødet. Nå slaktes friske dyr i kampen mot munn- og klovsykeepidemien.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

TONY BLAIR OG STORBRITANNIA må tåle at det hagler med ukvemsord fra Europa. Til tross for desinfisering, reiseforbud og dyrebrenning er ikke munn- og klovsykeepidemien under kontroll. Myndighetenes tiltak maktet ikke å hindre pesten i å slå ut på den andre siden av kanalen. Hos erkenaboene i Frankrike. Smitten var allerede skjedd før reisende fra øyriket måtte rense skotøy og kaste matpakka i tollernes søppelbøtter ved ankomst til fastlandet. Når britene nå må tåle krasse ord fra bønder, politikere og kommentatorer i resten av Europa, henger det også sammen med at folk er lei av å være redde for hva som kommer fra Storbritannia. Selv om britene fikk ros for å handle raskt da denne epidemien slo ut i februar, har historien med kugalskapen satt dype spor utenfor øyeriket.

EUROPAS SPEDALSKE er betegnelsen som sist uke kom fra den irske ministeren for hav- og naturressurser, Hugh Byrne, da det ble kjent at munn- og klovsyken ikke lenger bare var Storbritannias problem. Dagen etter uttalte en fortvilet fransk bonde til avisa The Independent: «Gå din vei. Denne ondskapen har kommet til oss fra din hore av et England, nok en gang. Jeg har ikke noe å si til deg.»

Det handler om tillit og om frykt. Etter avsløringene om at britiske myndigheter underslo kugalskapens fryktelige konsekvenser, er forholdet skjørt mellom den gamle imperiedamen og Kontinentet. Spesielt utsatt er relasjonene til de matglade franskmennene. Selv om myndigheten gjør alt for å stoppe dyrepesten, er det som om den franske bonde tenker «Nei. Dette har jeg ikke råd til å stole på. Ikke en gang til.».

«England er ei øy med sjuke dyr. Det eneste som mangler er kylling full av salmonella og fisk full av orm,» skriver den tyske avisa Süddeutsche Zeitung. Samtidig tar de opp globaliseringens konsekvenser.

Et Europa med storindustri og handel på kryss og tvers er også et sårbart Europa.

DEN JEVNE GÅRDBRUKER her på øya har ikke tid til å sette seg ned for å reflektere over dårlige naboforhold. De er desperat opptatt med å sikre livsverket.

Dyr slaktes og blir liggende på gården i flere dager før de brennes. Alle jobber for fullt med å begrense skadene, men det er ikke folk nok til å kontrollere dyrebrenningen. Veterinærene i landet sprenger akkorden. Lammingen er begynt, men de blir født for å dø.

I desperasjon over at det er så vanskelig å få bukt med epidemien, vil myndighetene ta livet av friske dyr. Sau, geit og svin som bor innen en radius på tre kilometer fra de rundt 300 gårdene som har smitte, skal bøte med livet. Kyra får leve - i denne omgang.

Mange bønder truer med opprør hvis masseslakten gjennomføres. I Skottland måtte i helga frisk sau bøte med livet i forsøket på å stoppe epidemien fra å spre seg videre. Bønder frykter at det ikke vil være dyr igjen på landsbygda om strategien kjøres fram. Myndighetene har ikke mange valg, de er nødt til å få opp farten på hele prosessen. Regjeringen trenger også å få bukt med epidemien om de skal gjennomføre det planlagte lokalvalget og et eventuelt parlamentsvalg i begynnelsen av mai måned.

EFFEKTEN FOR ALL annen næring på bygda nærmer seg også en katastrofe. I frykt for å spre sjukdom tør ikke folk reise - selv ikke i områder som er fri for smitt. Turistnæringen melder daglig om avbestillinger fra utlandet. Da myndigheten gikk ut og ba folk holde seg hjemme, hørte folk etter. Resultatet nå er at de samme myndighetene må forsikre folk om at det er fullt mulig å reise i områder som ikke er smittet.

Hoteller står tomme. Folk kan ikke spasere eller ri i mange av de vakreste landskapene på øya. Gårdbrukere som tilleggsnærer seg på bed & breakfast, må holde portene lukket. De mange markedene rundt i landet der folk møtes lørdag formiddag for å handle grønt og frukt, blomster og brød, er ikke lenger i virksomhet.

Det er stille og trist på den ellers så frodige bygda. Folk sitter isolerte på gårdene og drar bare ut for å gjøre det mest nødvendige. Hver dag våkner gårdbrukere og er redde for at sykdommen skal ha kommet til deres gård. Det er meldt om selvmord. En bonde mistet alt da kugalskapen skulle under kontroll. Han maktet ikke tanken på å miste alt - en gang til.