Rullende suksess

En medfødt muskelsykdom lenker dem til rullestolen. Ingrid Ihmes (24) største problem er dårlig armfunksjon. Per Barthel (38) kan bare røre en finger. Men mot alle odds gjør de karriere i databransjen.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

- Egentlig er det ikke noe arbeidsmarked for sånne som oss. Handikappede på jobbintervju får sjelden napp, sier Per Barthel.

Vi møter ham og Ingrid Ihme på Telenor bedrifts supportsenter. Et handikapp-prosjekt tilknyttet senteret viser at tilrettelegging nytter: Av de 20 handikappede som til nå har fått IT-opplæring, har 18 fått jobb i ulike bedrifter.

Per Barthel har nylig sluttet som prosjektleder, og startet for seg selv som IT-konsulent med hjemmekontor. Ingrid Ihme har tatt over roret.

Hodet teller mest

- Dette er et springbrett. Bedriftsledere er ofte redde for å ansette handikappede, men de som kommer herfra kan vise til både jobberfaring og gode attester, sier hun.

Supportsenteret ved Telenor har 27 ansatte. Ti av dem som jobber der er handikappede. Muskelsyke, svaksynte, poliorammede, CP-rammede og ryggmargsskadde jobber side om side med funksjonsfriske. Her teller hodet mer enn kroppen.
Telefonen ringer. En kunde trenger kyndig datahjelp. Svaksynte Astrid Winge (28) svarer. Sittende med ansiktet tett, tett inntil skjermen veileder hun kunden.

- Jeg kan hele brukermanualen utenat, og slipper å slå opp når noen trenger hjelp, sier hun beskjedent.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Per Barthel har et spesialprogram med tastaturet inne på skjermen. Slik kan han jobbe effektivt med sin ene finger.

- Det er en god følelse å vite at jeg kan hjelpe folk som er funksjonsfriske, sier han.
Pers ben ville ikke bære ham mer da han var sju år. Legene mente han ikke kunne leve lenger enn til sin 15-årsdag.I dag er Per fullstendig hjelptrengende, og en assistent fotfølger ham hele dagen slik at han klarer praktiske ting de fleste av oss tar som en selvfølge.

Første jobb

I voksenlivet ble ulike arbeidsmarkedstiltak løsningen. Trygdepenger var lønna inntil Per så annonsen for handikapp-prosjektet for fire år siden. Som 34-åring møtte Per opp på sin første jobb noensinne.

- Det var som å gå på månen for første gang, sier Per.

I et hardt presset arbeidsmarked rår fremdeles fordommer mot funksjonshemmede.

- Mange tror de må bruke masse penger på tilretteleggelse av arbeidsplassen for å kunne ansette en handikappet. De frykter også hyppige sykemeldinger. Prosjektet motbeviser påstandene, hevder Per, og legger til:

- Men dette er ikke veldedighet. IT-Norge skriker etter arbeidskraft, og prosjektet skaffer dem kompetente folk.

DATA-KRYDDER: Ingrid Ihme (24) og Per Barthel (38) har blitt gode IT-medarbeidere takket være handikapp-prosjektet.