Rullestol-bruker må bo i telt

VÅLER (Dagbladet): Rullestol-bruker Svein Andresen (49) hadde ikke råd til å bo i leiligheten sin etter at bostøtten ble redusert. Nå må han og de tre hundene bo i telt.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

I tre uker har Andresen og de tre rottweilerne hans måttet bo i et lite fjelltelt innerst i Våler-skogen. Her har han ikke tilgang til verken strøm eller vann. Do og dusj må han låne i kommunens idrettsanlegg.

- Det hadde vært verre om det var på tjukkeste vinteren, sier Andresen tørt.

Måtte selge

For en måned siden bodde den poliorammede 49-åringen i egen leilighet i Moss. Men med renteøkningen i vinter, fikk han 600 kroner mer i månedlige boutgifter. Deretter sank den statlige bostøtten med 600 kroner i kvartalet. Som om ikke det var nok, steg egenandelen på hjelpemidler for handikappede, og pengepungen var tom.

- Jeg skjønner ikke at politikerne ikke tok hensyn til renteøkningen. Valget mitt sto mellom tvangsauksjon eller å selge «frivillig». Jeg valgte det siste, og satset på å finne en rimeligere leilighet. Men med uføretrygd som eneste inntekt kommer jeg meg ikke inn igjen på boligmarkedet, sier den tidligere sveiseren og mekanikeren og legger til:

- Og da ble skauen eneste løsning.

Ikke frivillig

- Det er vel ikke så verst her? spør Andresen og peker mot det lille, grønne teltet. Rullestolen står parkert trygt i nærheten.

- Men hvordan greier du deg her ute?

- Tja, om dagen kjører jeg litt rundt i handikap-bilen min. Tar turer med hundene og slikt. På ettermiddagen kjører vi tilbake til teltet. Her ser du kjøkkenet vårt, sier 49-åringen ironisk. Innenfor teltåpningen skimtes et par kokekar. Utenfor ligger rester av en grue.

- Var dette den eneste løsningen?

- Jeg flyttet jo ikke frivillig. Men banken kunne ikke hjelpe meg. Og sosialkontoret kunne ikke ha hjulpet meg på permanent basis. Dessuten er jeg ingen sutrer: Husk å få med at det var Dagbladet som tok kontakt med meg og ikke omvendt!

- Kunne du ikke ha kvittet deg med hundene og fått bedre råd?

Andresen ser himmelfallen mot oss:

- Det ville være å ta bort selve livet mitt.

Kanskje hytte

Det går mot kveld. Rottweilerne er urolige og vil ha mat. De mørke skyene varsler om nok en regnskyll, og Andresen må tørke bort de første dråpene fra den elektiske rullestolen.

- Det ser jo litt lysere ut nå, da, sier han.

- Hvordan da?

- Jo, fordi nå får jeg kanskje låne ei lita hytte i sommer. Og fram til da har bonden her nede sagt at jeg kan få lade opp rullestolen min hos ham, sier Andresen.

IKKE UTEN BIKKJENE: - Jeg hadde ikke råd til å bo i leiligheten min lenger. Men jeg kunne aldri kvittet meg med Arja (11), Oda (9) og Kaitos (6). Det er de som holder meg oppe, sier Svein Andresen.