Ti år etter 22. juli

Rundt 30 prosent er helt eller delvis uføre

Én av tre foreldre som mistet et barn på Utøya har fortsatt så sterke sorgreaksjoner at det preger dem i hverdagen, viser ny studie.

SAVNES VOLDSOMT: På minnesmerket «Lysningen» på Utøya blir de 69 som ble drept der minnet. Mens nordmenn flest har gått videre i livet, viser forskning at terrorangrepet har satt voldsomme spor blant de etterlates familie og nære venner. Foto: Torstein Bøe / NTB
SAVNES VOLDSOMT: På minnesmerket «Lysningen» på Utøya blir de 69 som ble drept der minnet. Mens nordmenn flest har gått videre i livet, viser forskning at terrorangrepet har satt voldsomme spor blant de etterlates familie og nære venner. Foto: Torstein Bøe / NTB Vis mer
Publisert
Sist oppdatert

Nå er det snart ti år siden terrorangrepet i Oslo og på Utøya, der til sammen 77 ungdommer og voksne ble drept. I den forbindelse utgir Senter for krisepsykologi gi dag ut rapporten Etterlatte foreldre, søsken og nære venner etter terrorangrepet på Utøya i 2011.

Rundt 30 prosent av foreldrene som mistet barna sine på Utøya er i dag helt eller delvis arbeidsuføre, kommer det fram.

Det brutale tærer

En av grunnene til at terrorangrepene tar så lang tid å bearbeide, er voldsomheten i det som skjedde.

- Det å skulle bearbeide et tap av et barn er i seg selv en langvarig prosess, men når det skjer med overlegg, og så brutalt, så sliter mange med det, sier Pål Kristensen, ansvarlig for undersøkelsen, til Dagbladet, og forklarer:

TIL STORFESTIVAL: «Generasjon Utøya» er valgt ut til festivalen Hot Docs. Filmskapere Aslaug Holm og Sigve Endresen har fulgt Ina Libak, Renate Tårnes, Kamzy Gunaratnam og Line Hoem tett over tre år. Foto: Hans Arne Vedlog / Dagbladet / Video: Fenris Film Vis mer

- Måten dødsfallene skjedde på, hva barnet rakk å tenke i forkant, være redd ... Å tenke på det forstyrrer den naturlige tilhelingsprosessen. Sorgen blir annerledes nå du også må takle det voldsomme, sier han.

Det finnes relativt lite forskning på langtidseffekter av terrorangrep.

- Det er jo åpenbart en hendelse som har satt sine spor og som har varige konsekvenser for flere. Vi har relativt lite å sammenlikne med, men også ti år etter har terrorangrepet store konsekvenser for de etterlatte, sier Kristensen.

- Søsken glemt

Kristensen og kollegene i Bergen har fulgt opp de etterlatte over tid.

- Vi har jo ikke så mye å sammenlikne med, men det som vi kanskje ser på som det mest overraskende, er hvor lang tid dette tar å bearbeide. Det er noe som vi må ta innover oss, både som samfunn, men også de som står rundt mennesker som har mistet noen, sier Kristensen.

Etterlatte av terrorangrepet - foreldre, søsken og venner - er fremdeles sterkt preget, viser forskningen.

- Søsknene er i en litt annen fase av livet, men er i en gruppe som kanskje har blitt litt glemt. Vi ser at mange søsken føler seg litt ensomme i sorgen. De bærer ofte mye ansvaret for foreldrene, i tillegg til å skulle hele egen sorg, sier Kristensen.

Trenger mer hjelp

Foreldre, søsken og nære venner har mye av det samme reaksjonsforløpet etter å ha mistet noen i 22.-juli-terroren, viser forskningen.

- Søsken og venner er like sterkt berørt av de traumatiske begivenhetene som foreldrene, sier Kristensen.

- Når så mange fremdeles er preget - har de fått nok hjelp? Lurer Dagbladet.

- Helsemyndighetene har gjort en stor innsats, både med samlinger for de etterlatte og mer spesialiserte psykolgobehandlinger. Mange er tilfreds med hjelpen de har fått, men det er jo fortsatt en-tredjedel som har behov for ekstra hjelp, sier Kristensen.

Han tror mange kan syens det er vanskelig å be om hjelp etter såpass mange år.

- Mange er nok også usikre på om de kan få hjelp. Derfor må vi se mer på hvordan de som fortsatt sliter mye kan få mer hjelp, sier Kristensen.

- Nedslående funn

Han og kollegaer ved Senter for Krisepsykologi har fulgt foreldre, søsken og nære venner av dem som ble drept 22. juli 2011 gjennom fire undersøkelser.

To tredjedeler sier at helsa er litt eller mye dårligere enn i tida før terrorangrepet, kommer det fram.

- Det kommer fram nedslående funn om de etterlatte, og da spesielt om søsknene. De har vært så sterke, men nå begynner det å røyne på, sier Lisbeth Kristine Røyneland, leder av Støttegruppen 22. juli.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer