55–57 av de registrerte ulvene ser ut til å ha helnorsk tilhold. 10–11 ulver har med sikkerhet tilhold på begge sider av den norsksvenske grensen, mens 23–24 har såkalt uavklart grensestatus, opplyser leder Jonas Kindberg i Rovdata.
- Ekstrem grad av innavl hos ulv i Skandinavia
Han understreker at det er lenge igjen av årets registreringssesong og at det derfor forventes at antallet vil stige etter hvert som overvåkingen går sin gang utover vinteren.
Fem av de registrerte ulvene er felt i lisensjakten.
Siden registreringen startet 1. oktober er det registrert sju ulvekull i helnorske revir og fire-seks kull i grenserevir.
– Det er registrert ulvekull i revirene Osdalen, Julussa, Letjenna, Kynna, Østmarka og Hobøl, og de er høyst sannsynlig helnorske. Det samme gjelder Mangenreviret, der det ble påvist ett kull på DNA før overvåkingssesongen startet, forteller Kindberg.
Ulven og domstolene
Det er i tillegg påvist ulvekull i revirene Slettås, Flisberget og Magnor, som så langt ser ut til å være grenserevir. Det er trolig også født ulvekull i grensereviret Boksjø, samt i de sannsynlige grenserevirene Kockohonka og Skugghöjden.
Forrige vinter ble det registrert mellom 105 og 112 ulver i Norge, relativt jevnt fordelt mellom helnorske ulver og ulver i grenserevir.
(NTB)
