Ny narkoinstruks

Rusavhengige Michelle:
- Bidrar til å redde liv

Michelle Alexandra Muren (33) får høy puls hver gang hun ser en politibil. Nå trenger hun ikke lenger å frykte at de skal straffe henne.

REDD FOR BLÅLYS: De negative erfaringene med politiet preger fortsatt Michelle Alexandra Muren. Forbipasserende blålys kan være nok til å framkalle en reaksjon. - Jeg får panikk og blir kvalm, selv om jeg er rusfri og ikke har noe på meg, sier hun. Foto: Kristin Svorte
REDD FOR BLÅLYS: De negative erfaringene med politiet preger fortsatt Michelle Alexandra Muren. Forbipasserende blålys kan være nok til å framkalle en reaksjon. - Jeg får panikk og blir kvalm, selv om jeg er rusfri og ikke har noe på meg, sier hun. Foto: Kristin Svorte Vis mer
Publisert
Sist oppdatert

- Fram til nå har jeg aldri turt å be om hjelp fra politiet. Det vil bety utrolig mye for meg å vite at politiet er der for å hjelpe oss, ikke for å ta oss, sier Michelle Alexandra Muren til Dagbladet.

Som kvinne er hun ofte redd når hun oppsøker rusmiljøet i Oslo. Og fordi hun har brukt ulovlige rusmidler vegrer hun seg for å kontakte politiet om hun havner i farlige situasjoner.

Nå kan det endre seg.

Forrige uke fikk nemlig politiet en ny instruks om at de ikke lenger skal straffeforfølge rusavhengige som Muren, dersom de blir tatt med mindre doser narkotika til eget bruk.

Det vil i mange situasjoner kunne bety forskjellen på liv og død, mener 33-åringen. Rusavhengige trenger ikke lenger å frykte reaksjoner fra politiet, dersom de for eksempel ringer nødnumrene når de blir vitne til overgrep eller en overdose.

- Tør ikke å ringe ambulansen

Selv har 33-åringen vært avhengig av heroin siden hun var 15 år. Det samme året tok hun sin første overdose, på det psykoaktive rusmiddelet GHB.

Ambulansepersonellet måtte bruke hjertestarter for å redde henne, forteller hun.

- Idet jeg våkner står det en politimann over meg. Han holder opp mobilen min og sier «Hvem har sendt denne SMSen, hvem er dette? Hvis du ikke forteller det kommer vi ikke til å la deg gå». Jeg ble satt på glattcelle fordi jeg nektet å svare.

BRUKERUTSTYR: På et baderom i en av Oslos bemannede leiligheter for personer med aktiv rus, viser kvinnen som bor der fram brukerutstyret for heroin, som hun tar daglig. Foto: Kristin Svorte
BRUKERUTSTYR: På et baderom i en av Oslos bemannede leiligheter for personer med aktiv rus, viser kvinnen som bor der fram brukerutstyret for heroin, som hun tar daglig. Foto: Kristin Svorte Vis mer

Alle i rusmiljøet vet at «snitches get stiches», altså at du får problemer dersom du tyster på dem som har solgt deg narkotikaen.

- Jeg opplever det samme gang på gang: Folk tør ikke å ringe ambulansen når noen tar en overdose, fordi politiet blir kontaktet. De går gjennom mobil, veske og leilighet for å finne noe å ta dem på. Det er helt absurd.

- Så nedverdigende

Det er vanskelig å ta innover seg Murens brutale erfaringer fra det åpne rusmiljøet.

Historier om overdoser, og det hun beskriver som traumatiske møter med politiet, kommer på løpende bånd mens vi trasker gatelangs i Oslo sentrum.

- Jeg har ikke tall på hvor mange ganger jeg har blitt nakenvisitert. En gang jeg var på glattcelle måtte jeg kle meg naken og sette meg på huk, mens en mannlig politibetjent tittet opp i underlivet mitt mens jeg hostet. Det var så nedverdigende, forteller Muren.

BELASTET OMRÅDE: I dette området, rett ved Røde Kors sine lokaler i Oslo sentrum, ligger det sprøytespisser og annet brukerutstyr på bakken. Foto: Kristin Svorte
BELASTET OMRÅDE: I dette området, rett ved Røde Kors sine lokaler i Oslo sentrum, ligger det sprøytespisser og annet brukerutstyr på bakken. Foto: Kristin Svorte Vis mer

Hadde det ikke vært for disse historiene, ville folk flest neppe klart å gjette at 33-åringen er heroinavhengig.

Hun har en sjeldent energisk utstråling, et stødig blikk og turkise striper i håret - nyfarget for anledningen.

- Jeg følte for å freshe meg opp litt, smiler hun idet trikken suser forbi oss i Storgata, som huser størsteparten av Oslos åpne russcene.

Reduserer stigma

Mye har skjedd siden kjærligheten ledet Muren til hovedstaden på midten av 2000-tallet, og «Plata ble hennes andre hjem»:

Det foregår prøveprosjekter med heroinassistert behandling. Rusavhengige i LAR-programmet (legemiddelassistert rehabilitering) er lovet større brukermedvirkning.

Og til tross for at Solberg-regjeringens rusreform ble nedstemt på Stortinget, har domstolene drevet fram store endringer på rusfeltet. Seinest da Høyesterett i april kom fram til at rusavhengige ikke lenger skal straffes for mindre doser narkotika til eget bruk.

33-åringen beskriver seg i dag som stort sett rusfri. Likevel hender det at hun sprekker og setter en sprøyte med heroin.

SYSSELSETTER RUSAVHENGIGE: Kaffebaren Erlik Kaffe i Oslo er et arbeidstilbud for rusavhengige og andre vanskeligstilte. Her jobber Michelle Alexandra Muren to dager i uken. Foto: Kristin Svorte
SYSSELSETTER RUSAVHENGIGE: Kaffebaren Erlik Kaffe i Oslo er et arbeidstilbud for rusavhengige og andre vanskeligstilte. Her jobber Michelle Alexandra Muren to dager i uken. Foto: Kristin Svorte Vis mer

Dersom politiet nå stopper henne med en brukerdose, kommer hun ikke lenger til å bli ransaket eller bøtelagt. De kan fortsatt beslaglegge rusmidlene, men skal altså ikke etterforske saken videre.

- Jeg begynte å gråte da jeg hørte det. Dette vil bidra til å redde flere liv, og til å fjerne stigmatiseringen vi opplever hver eneste dag, fastslår Muren.

Hun understreker at hun også har hatt ett positivt møte med politiet, hvor hun har opplevd å bli hørt og sett som menneske.

Mindre småkriminalitet og prostitusjon

Et steinkast unna Oslos åpne rusmiljø ligger tilrettelagte boliger for personer i aktiv rus. Her bor en av Murens nære venninner - én av dem som har tatt mest vare på henne gjennom de tøffe åra.

Kvinnen vil ikke bli identifisert med navn, men ønsker oss varmt velkommen. Hun har nettopp satt et skudd med heroin - det som på gatespråket kalles «en kvarting» - på baderomsgulvet.

Leiligheten kunne ha tilhørt hvem som helst. Skoene står på rekke og rad i gangen, senga er pent redd opp.

- Dette er ikke noe typisk «narkoreir», sier Kristoffer Bilek (32), som er på besøk.

OPTIMISTISK: Kristoffer Bilek, som lenge har slitt med rusproblemer, er positiv til politiets nye narkoinstruks. Foto: Kristin Svorte
OPTIMISTISK: Kristoffer Bilek, som lenge har slitt med rusproblemer, er positiv til politiets nye narkoinstruks. Foto: Kristin Svorte Vis mer

Han er også en del av rusmiljøet, og har fått med seg de nye endringene i politiets narkopraksis.

- Det betyr veldig mye, og kommer til å forhindre småkriminalitet, fordi folk ikke lenger vil bli bøtelagt. Når rusavhengige ikke har penger blir de desperate - stjeler sykler eller raner kjellerboder, utdyper Bilek.

32-åringen får støtte fra Muren, som i tillegg tror at færre rusavhengige nå vil føle seg tvunget til å ty til prostitusjon.

- Når du bruker heroin daglig er risikoen veldig stor for å bli tatt. Da må du enten betale bøtene, eller sone dem i fengsel. Det fører ofte til at rusbrukere presses til å selge kroppen sin, som igjen fører til flere traumer som gjør det vanskeligere å bli rusfri.

UVURDERLIG: Michelle Alexandra Muren, her med Arild Knudsen, lederen for Foreningen for human narkotikapolitikk på Erlik Kaffe. - Jeg hadde ikke vært der jeg er i dag hvis det ikke var for ham, sier Muren, som er tillitsvalgt i foreningen. Foto: Kristin Svorte
UVURDERLIG: Michelle Alexandra Muren, her med Arild Knudsen, lederen for Foreningen for human narkotikapolitikk på Erlik Kaffe. - Jeg hadde ikke vært der jeg er i dag hvis det ikke var for ham, sier Muren, som er tillitsvalgt i foreningen. Foto: Kristin Svorte Vis mer

Urinkontrakt førte til tyngre rusbruk

Det siste året har norsk ruspolitikk fått mye plass i det offentlige ordskiftet.

Partiene som stemte mot Solberg-regjeringens foreslåtte reform er særlig bekymret for hvilken signaleffekt det vil sende til unge dersom det ikke lenger er straffbart å bruke ulovlige rusmidler.

Muren har vært på politiets radar siden hun var tenåring, og kjøper ikke argumentet. Hun mener at straff for unge vil kunne ha motsatt effekt - nemlig økt rusbruk og mer utenforskap.

- Hadde det vært andre regler da jeg var tenåring, og politiet ikke hadde jaget og straffet meg, tror jeg ikke at jeg hadde blitt like tungt avhengig, eller hatt alle traumene jeg har i dag.

EN BRUKERDOSE: Kvinnen som bor i leiligheten viser oss en «kvarting», altså en brukerdose med heroin, som koster 200 kroner på gata. Foto: Kristin Svorte
EN BRUKERDOSE: Kvinnen som bor i leiligheten viser oss en «kvarting», altså en brukerdose med heroin, som koster 200 kroner på gata. Foto: Kristin Svorte Vis mer

33-åringen er tillitsvalgt i Foreningen human narkotikapolitikk, som er en pådriver for avkriminalisering.

Som 13-åring ble hun satt på urinprøvekontrakt da politiet tok henne for å røyke cannabis, forteller Muren. De skal ha truet med at hun ikke lenger kunne bo hos moren sin dersom hun testet positivt.

- Jeg lærte fort at det tar fire til seks uker før hasj forsvinner fra urinen, mens amfetamin bare tar to-tre dager. Så jeg begynte med amfetamin. Det gjorde at jeg havnet i et tyngre rusmiljø, som igjen gjorde at rusbruken min eskalerte.

P3 GULL: Artist Stig Brenner mottok den gjeve P3-prisen under årets P3 Gull, og benyttet sin takketale til å be statsminister Jonas Gahr Støre om en ny og bedre rusreform. VIDEO: NRK Vis mer

Oslopolitiet: Tydelige signaler

Retningslinjene og avgjørelsene fra Høyesterett innebærer en endring i politiets arbeid med narkotika, sier leder for Felles påtale i Oslo politidistrikt, Beate Brinch Sand, om Riksadvokatens nye retningslinjer.

- Påtalemyndigheten skal ikke lenger straffe rusavhengiges erverv, besittelse og oppbevaring av mindre doser narkotika, og politiet skal nøye vurdere om det skal opprettes straffesak i disse tilfellene.

Brinch Sand fortsetter:

- Både Riksadvokaten og Høyesterett peker også på endringene i straffverdighet for de som ikke regnes som rusavhengige. Dette er tydelige signaler som vil få betydning for politiets arbeid framover.

På spørsmål om hvilke endringer det får for politiets arbeid, viser hun til Riksadvokaten.

Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer