Reagerer på norsk bistand:

- Russere har også krav på hjelp

Norge tar imot sårede ukrainske soldater for å «avlaste det ukrainske helsevesenet som er under stort press», men ville ikke sagt ja til å hente russere som også fyller sykehusplasser i landet. - Underlig, mener folkerettsekspert.

SÅREDE SOLDATER: Både Høyre og Venstre har rettet skarpt kritikk mot regjeringen for å somle i arbeidet med å hjelpe Ukraina ved å ta imot sårede soldater som trenger sykehusbehandling, men gjelder det samme for russiske soldater? Foto: AP / NTB
SÅREDE SOLDATER: Både Høyre og Venstre har rettet skarpt kritikk mot regjeringen for å somle i arbeidet med å hjelpe Ukraina ved å ta imot sårede soldater som trenger sykehusbehandling, men gjelder det samme for russiske soldater? Foto: AP / NTB Vis mer
Publisert

Nylig ble det kjent at de første sårede ukrainske soldatene har ankommet norske sykehus. De er tatt imot som del av Norges bidrag gjennom EUs mekanisme for sivil beredskap (UCPM). Og flere skal det bli – regjeringen har vedtatt å hente opptil 550 pasienter, både soldater og sivile, fra det krigsrammede landet.

Justisminister Emilie Enger Mehl (Sp) sier at bidraget er «viktig for å avhjelpe situasjonen i Ukraina», mens helseminister Ingvild Kjerkol (Ap) har begrunnet det slik:

- Evakueringen og behandlingen av sårede soldater vil bidra til å avlaste det ukrainske helsevesenet som er under stort press på grunn av krigen, og vil være i tråd med norsk støtte så langt.

De ukrainske soldatene og sivile er imidlertid ikke de eneste som fyller sykehusplasser i landet. Også russiske soldater som blir skadd på slagmarken, blir tatt inn hos landets sykehus og tar opp kapasitet.

Kommentarene får dermed to juss- og folkerettseksperter Dagbladet har snakket med til å stusse.

TAR IMOT OPPTIL 550: Norge har vedtatt å ta imot opptil 550 personer til medisinsk evakuering. Både sårede ukrainske soldater og sivile inngår i dette antallet. Foto: Terje Bendiksby / NTB
TAR IMOT OPPTIL 550: Norge har vedtatt å ta imot opptil 550 personer til medisinsk evakuering. Både sårede ukrainske soldater og sivile inngår i dette antallet. Foto: Terje Bendiksby / NTB Vis mer

- Kan undergrave Genève-konvensjonen

Justisdepartementet sier til Dagbladet at UCPM-ordningen ikke omfatter «russiske soldater som har invadert Ukraina». Og på direkte spørsmål om hva Norge vil si hvis vi i framtida blir spurt om å ta imot sårede russiske soldater for å «avlaste det ukrainske helsevesenet», svarer statssekretær Astrid Bergmål (Ap):

- Slik situasjonen er i dag, anser vi det ikke som aktuelt å ta imot sårede russiske soldater.

Dette biter leder av fagutvalget i humanitærrett i Den internasjonale juristkommisjonenes norske avdeling (ICJ-Norge), Mads Harlem, seg særlig fatt i.

- Siden Norge ikke er part i konflikten, er det et politisk valg om Norge skal gi hjelp til sårede soldater eller ikke – så vi er ikke juridisk forpliktet til å bistå. Men jeg er kritisk til praksisen som Norge her legger opp til siden den kan undergrave Genève-konvensjonens bestemmelser om å yte helsehjelp til sårede soldater på begge sider av konflikten, sier han til Dagbladet.

Han har bred erfaring med internasjonal humanitærrett fra både Røde Kors og Redd Barna, og arbeider i dag også som advokat og folkerettsrådgiver i advokatfirmaet Nordhus & Aarø.

ICJ-LEDER: Folkerettsjurist og advokat Mads Harlem mener Norge også må åpne for å ta imot sårede russiske soldater for behandling, nå som vi først har sagt ja til å ta imot ukrainske. Foto: Lars Eivind Bones / Dagbladet
ICJ-LEDER: Folkerettsjurist og advokat Mads Harlem mener Norge også må åpne for å ta imot sårede russiske soldater for behandling, nå som vi først har sagt ja til å ta imot ukrainske. Foto: Lars Eivind Bones / Dagbladet Vis mer

- Ingen tvil

Harlem sier at det ikke er tvil om at også russiske soldater som blir skadd som følge av krigshandlinger har rett på helsehjelp, og mener det blir feil å forskjellsbehandle disse på grunn av hvilke side de tilhører.

- Vi må også kunne ta imot dem hvis vi blir forespurt og ser det bedrer situasjonen for Ukraina, forklarer han.

Han synes regjeringens begrunnelse for å si nei til russiske soldater er for tynn, og etterspør et klarere svar på hva motivet for bistanden er:

- Er det å bidra til å stoppe en part i en konflikt, eller er det å hjelpe et land i krise? Hvis det er sistnevnte, og begrunnelsen er å «avlaste det ukrainske helsevesenet som er under stort press», blir det altså feil å forskjellsbehandle soldater.

Justisdepartementer har ikke besvart Dagbladets spørsmål om hva beslutningsgrunnlaget for å ikke ta imot sårede russiske soldater er, hvis vi blir forespurt for å lette på trykket til ukrainske sykehus.

TRUFFET: Under en skuddveksling mellom russiske og ukrainske styrker, ble skuddet som traff en ukrainsk soldat i armen fanget på film. Video: Ivan Larsson / Telegram Vis mer

Jussprofessor: - Underlig

Professor og folkerettsekspert ved juridisk fakultet ved Universitetet i Bergen (UiB), Knut Einar Skodvin, understreker også at vi ikke kan etablere en plikt til likebehandling når det kommer til hvilke soldater vi skal evakuere.

- Når vi kan velge å levere våpen til Ukraina, men ikke til Russland, må vi også kunne velge å ta imot sårede bare fra ukrainsk side, sier han til Dagbladet.

Likevel:

- Det ville vært underlig om vi, nå som vi først har sagt ja til å ta imot sårede soldater, skulle nekte å ta imot sårede russere som mottar helsehjelp i Ukraina.

Skodvin legger imidlertid til at siden vi står utenfor konflikten, og hvis vi åpnet for å ta imot russiske soldater, ville det vært naturlig om vi forutsatte at disse fikk repatriere til Russland etter behandlingsavslutning i Norge, ikke ukrainsk krigsfangenskap.

Leder av fagutvalget i humanitærrett i ICJ-Norge, Harlem, sier også at ukrainske soldater, med mindre de er såret, vil være like legitime mål for Russland som de våpnene Norge sender til Ukraina, hvis de vender tilbake til krigen.

Det samme for russiske soldater.

Krigen i Ukraina

Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer