Nederlandsk politi utviste tidligere i år to angivelige russiske spioner. Sveitsiske myndigheter hevder de angivelige spionene planla å gjennomføre et angrep mot dette laboratoriet i Sveits. Foto: AFP Photo / NTB Scanpix
Nederlandsk politi utviste tidligere i år to angivelige russiske spioner. Sveitsiske myndigheter hevder de angivelige spionene planla å gjennomføre et angrep mot dette laboratoriet i Sveits. Foto: AFP Photo / NTB ScanpixVis mer

Sveitsiske myndigheter:

Russere «planla angrep» mot lab som testet nervegift

Skulle analysere giften som ble brukt i Salisbury-angrepet. I Nederland planla russiske spioner å gjennomføre et cyberangrep mot laben, hevder myndighetene i Sveits.

Klokka 16.15 lokal tid 4. mars fikk nødetatene de første meldingene. En eldre mann og en kvinne lå bevisstløse på en benk i den engelske katedralbyen Salisbury.

Den russiske eksspionen og dobbeltagenten Sergej Skripal (67) og hans datter Julia (33) var blitt forgiftet, og var livstruende skadd.

Det ble begynnelsen på saken som skulle ytterligere forverre forholdet mellom Vesten og Russland.

SALISBURY: Sergej Skripal og hans datter ble i mars utsatt for et nervegiftangrep i Salisbury, England. Foto: REX/Shutterstock
SALISBURY: Sergej Skripal og hans datter ble i mars utsatt for et nervegiftangrep i Salisbury, England. Foto: REX/Shutterstock Vis mer

Novitsjok-gift

Britiske myndigheter gikk etter hvert ut og sa at Sergej og Julia Skripal antakelig var blitt forgiftet av nervegiften Novitsjok, i sin tid utviklet i og av Sovjetunionen.

Fingrene ble pekt mot Russland, som hele tiden har hevdet sin uskyld.

Britene sendte prøver videre til to laboratorier for å kvalitetssikre resultatene. Begge labbene ble valgt ut av Organisasjonen for forbud mot kjemiske våpen (OPCW).

Det ene laboratoriet ligger i Sveits, heter Spiez-laboratoriet og er underlagt det sveitsiske forsvarsdepartementet.

Omtrent samtidig begynte myndigheter i Sveits en tilsynelatende uavhengig etterforskning av mulig «politisk spionasje».

Nå mener myndighetene i Sveits at de to sakene henger sammen.

NERVEGIFT: Mannen bak nervegiften «Novichok» forklarer hvordan den angriper kroppen. To personer er på sykehus etter å ha blitt utsatt for giften. Video: CNN/NTB Scanpix Vis mer

- Cyberangrep

Sveitserne rettet blikket mot to menn i Nederland. De var russere og jobbet i Haag.

Sveitserne koblet seg på nederlandske og britiske myndigheter og deres etterretningstjenester. De konkluderte med at russerne var spioner, skriver den nederlandske avisa NRC og den sveitsiske avisa Tages-Anzeiger.

Nå mener sveitsiske myndigheter at de også forberedte «ulovlige foreteelser mot kritisk sveitsisk infrastruktur», ifølge Isabelle Graber, en talsperson for sveitsisk etterretning.

Overfor New York Times forteller Andreas Bucher, talsperson for Spiez-laboratoriet, at de var målet.

Etter alt å dømme skal «angrepet» de angivelige spionene skal ha planlagt, vært et cyberangrep.

Nederlandske NRC skriver nemlig at da de to russerne ble anholdt av de nederlandske etterretningstjenestene, så var de i besittelse av en rekke cyberverktøy. Disse skal ha hatt som formål å sabotere det sveitsiske laboratoriet, skriver New York Times.

Ambassadøren på teppet

De to russerne er nå utvist fra Nederland. Det er imidlertid uklart når de ble utvist, når de ble avslørt og når de ble konfrontert. Den informasjonen har ikke sveitsiske myndigheter ønsket å gå ut med.

Det eneste de sier, er at forholdene fant sted «tidligere i år».

Det er også uklart hvorvidt russerne skal ha jobbet under diplomatisk dekke, eller ei. Nederland har ikke ønsket å kommentere saken i det hele tatt.

Sveitsiske myndigheter bekreftet utvisningen fredag, mens de innkalte den russiske ambassadøren på teppet for å protestere mot «angrepsforsøket», skriver NTB.

Talsmann Stanislav Smirnov for den russiske ambassaden i Sveits avviser kontant anklagene overfor det statlige russiske nyhetsbyrået Tass.

- Vi mener dette er nok et eksempel på anti-Russland oppspinn som er funnet på av vestlige medier. Det er absurd, bare nye bunnløse anklager, sa Smirnov.

Navnga mistenkte

Sergej og Julia Skripal overlevde begge forgiftningen etter å ha vært i koma over lengre tid.

Etter hvert som Storbritannia fikk flere bevis, gikk de ut og anklaget Russland og deres sikkerhets- og etterretningstjenester for å stå bak angrepet.

Seinest i forrige uke navnga britiske myndigheter to russere - Aleksandr Petrov og Ruslan Bosjirov - de mistenker for å stå bak hendelsen. Britene hevder videre at russerne jobbet for Russlands militære etterretningstjeneste GRU.

De mistenkte stilte for øvrig opp til intervju med den russiske statseide kringkasteren Russia Today. I intervjuet hevder de begge at de er uskyldige i anklagene som er rettet mot dem.

Dagen etter at britenes statsminister Theresa May gikk ut med denne informasjonen, rykket USA, Tyskland, Frankrike og Canada ut og uttrykte «full tillit» til Storbritannias syn.

Allerede i slutten av mars, utviste 28 land, samt NATO, en rekke russiske diplomater som et svar på Salisbury-forgiftningen.

Ti dager i forveien hadde allerede Storbritannia utvist flere diplomater på egen hånd.

Til sammen ble flere enn 150 russiske diplomater i en rekke land utvist, i det BBC beskrev som den «største kollektive utvisningen av russiske etterretningsoffiserer i historien».