Russere ville bygge ved spionradar

Den russisk-ortodokse kirken ville bygge like ved et av Norges mest sensitive mål, og fikk hjelp av kommunen. Etter invasjonen av Ukraina er det helt uaktuelt, sier den nåværende ordføreren.

KRITISK: Etterretningstjenestens to Globus-radarer i Norges østligste by, Vardø, er et mål for russiske bombesimuleringer. I 2017 forsøkte den russisk-ortodokse kirken, med tette bånd til den russiske regjeringen, å bygge like ved radarene. Foto: Bjørn Langsem/ Dagbladet
KRITISK: Etterretningstjenestens to Globus-radarer i Norges østligste by, Vardø, er et mål for russiske bombesimuleringer. I 2017 forsøkte den russisk-ortodokse kirken, med tette bånd til den russiske regjeringen, å bygge like ved radarene. Foto: Bjørn Langsem/ Dagbladet Vis mer
Publisert
Sist oppdatert

I Norges østligste by Vardø, like ved russergrensen, ligger de to Globus-radarene. Den betjenes av norsk etterretning, men det er velkjent at Norge jobber tett med USA om basen.

Radarene er anerkjent som svært kjærkommen i NATO for innsamling av data fra Russland. Den ligger bare 2, 8 mil fra grensen til kjempen i øst.

Nå er det kjent at den russisk-ortodokse kirken forsøkte å få bygge like ved den kritiske installasjonen, skriver BarentsObserver.

- Utnytter åpenheten

Kirken er kjent for å være tett på russiske myndigheter, militæret og etterretning. Dagbladet har skrevet om hvordan den russisk-ortodokse kirken har kjøpt en rekke eiendommer langs norskekysten de siste åra.

- Det korte svaret er at forholdet er svært tett, har professor Pål Kolstø ved Universitetet i Oslo tidligere uttalt til Dagbladet. Han skriver nå bok om den russisk-ortodokse kirken.

Ifølge BarentsObserver forsøkte biskopen i 2017 å få bygget et kapell i grensebyen. De fikk også hjelp fra kommunen. Tomten som ble pekt ut ligger like ved NATO-radaren.

Det får forsker Ståle Ulriksen ved Sjøkrigsskolen til å reagere.

- Man bør være svært skeptisk til å la den russiske kirken få etablere seg i nærheten av viktig infrastruktur. Dessverre har russerne klart å utnytte åpenheten i Norge til å skaffe seg nettopp dette, sier Ulriksen ved Sjøkrigsskolen.

Ville bygge kapell

Dagens ordfører Ørjan Jensen (MDG) bekrefter til Dagbladet at var planer for å få bygget et russisk kapell i byen.

- En komité i kommunen så på mulig tomt for å få bygget et kapell for den russisk-ortodokse kirken i Vardø. Dette var på Finnmarks tusenårssted, som er knyttet til den omfattende handelen mellom Nord-Norge og Russland før revolusjonen i 1917. Det ble imidlertid ingenting av kapellet.

SIER NEI: Ørjan Jensen (MDG) er ordfører i Vardø. Han sier det er uaktuelt med et russisk kapell i byen etter invasjonen av Ukraina. Foto: Bjørn Langsem/ Dagbladet
SIER NEI: Ørjan Jensen (MDG) er ordfører i Vardø. Han sier det er uaktuelt med et russisk kapell i byen etter invasjonen av Ukraina. Foto: Bjørn Langsem/ Dagbladet Vis mer

Tomten ligger sentralt i Vardø sentrum, like ved den viktige etterretningsradaren.

Ulriksen ved Sjøkrigsskolen bekrefter de tette båndene mellom den russisk-ortodokse kirken, og sier det ofte kan være vanskelig å skille mellom kirkeledere, militæret og etterretningen.

- Den russisk-ortodokse kirken har et nært forhold til regimet og til militærvesenet i Russland. Den driver skoler der barn går i uniform og får militær trening. Russerne skiller ikke mellom statlig og privat, eller militær og sivil slik vi gjør. Kirken er et av statens instrumenter i Russland.

Han viser til det gamle menighetshuset kirken har kjøpt i Dolviken i Bergen, med full utsikt til Sjøforsvarets hovedbase på Haakonsvern, som «kroneksempelet». Dagbladet har tidligere omtalt dette eiendomskjøpet.

- Uaktuelt

Ordføreren i Vardø sier til Dagbladet at det ikke lenger er snakk om å få på plass noe bygg eiet av den russiske kirken i byen.

- Etter invasjonen av Ukraina er det helt uaktuelt å få oppført et slikt kapell her i byen. Det er ikke noe vi jobber med lenger nå, slår Jensen fast.

Lederen for det norske barentssekretariatet Arkhangelsk, Andrej Shalyov, sier til BarentsObserver at «det ikke er den riktige tiden for å diskutere prosjektet».

Han sier de ikke kunne finne penger på russisk side for å fullføre prosjektet.

Avisa har ikke lykkes med å komme i kontakt med presten på russisk side som har jobbet med å få oppført kapellet.

Dagbladet har tidligere omtalt hvordan kirkebygg kan fungere som dekke for de russiske etterretningstjenestene.

- Hvis du ser for deg hele spekteret av mulige tiltak, så kan man forstyrre signaler, kanskje avlytte signaler, man kan styre droner derfra, man kan tilby overnatting til folk som kartlegger området. Det er et vidt spekter av kartleggingsaktivitet og mulige forstyrrelser som kan utøves fra en sånn type base, sa Alfa Sefland Winge, som forsker på samfunnskritisk infrastruktur og beredskap ved Sjøkrigsskolen, til Dagbladet i forbindelse med saken fra Haakonsvern.

Frykt i befolkningen

Radaren i Vardø er kjent som en av NATOs sterkeste kort når det gjelder å overvåke russisk aktivitet ved alliansens grenser. Russiske myndigheter har reagert kraftig i forbindelse med utbygging av stasjonen.

Lokalbefolkningen har også tidligere uttrykt bekymring for sikkerheten på grunn av tilstedeværelsen like ved sivil bebyggelse.

- Flere er nok bekymret, og frykter at de militære etterretnings-globusene fører til at Vardø er ekstra utsatt. Frykten har ikke blitt mindre etter at Russland invaderte Ukraina, sa ordfører Ørjan Jensen til Dagbladet i mars.

Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer