Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Nyheter

Mer
Min side Logg ut

Iskant-olje kan havne hos russerne, frykter Frp

«Russerfelle» for norsk olje i nord

Olje og gass som Norge lar ligge for å verne iskanten, kan bli hentet opp av russerne i stedet, advarer Frp-profil Jon Georg Dale.

NORD: Iskanten setter grensa for hvor langt nord norsk oljevirksomhet kan gå. Her er Equinors anlegg på Melkøya utenfor Hammerfest. Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB Scanpix
NORD: Iskanten setter grensa for hvor langt nord norsk oljevirksomhet kan gå. Her er Equinors anlegg på Melkøya utenfor Hammerfest. Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB Scanpix Vis mer

Forhandlingene om iskanten mellom regjeringspartiene og Fremskrittspartiet er i full sving på Stortinget. Et av spørsmålene som reises, er om regjeringens forslag vil sende Norge rett i ei «russerfelle».

RUSSERFELLE: Fremskrittspartiets Jon Georg Dale mener regjeringen snarest må avklare spørsmålet om russerne og iskant-olje.
Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB scanpix
RUSSERFELLE: Fremskrittspartiets Jon Georg Dale mener regjeringen snarest må avklare spørsmålet om russerne og iskant-olje. Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB scanpix Vis mer

- Det er all grunn til å tro at det finnes grenseoverskridende olje- og gassforekomster nord for 15-prosentgrensa, som er gjort tilgjengelige for russerne gjennom tildelte lisenser. Det innebærer i så fall at russerne kan pumpe opp oljeressurser som er tilgjengelig både fra norsk og russisk side, mens Norge velger å la dem ligge, sier Frp's olje- og energipolitiske talsperson Jon Georg Dale til Dagbladet.

Stiller spørsmål

Han ber nå regjeringen avklare saken. I et brev som sendes fra energi- og miljøkomiteen spør Dale om det finnes områder som i dag er gjort tilgjengelige på russisk side av delelinja, som ikke blir åpnet på norsk side dersom regjeringens forslag til grense for iskanten blir vedtatt.

- Spørsmålet er i liten grad gjort rede for i forvaltningsplanen som nå er til behandling på Stortinget. Det er svakt. Og det vil være en grov forsømmelse å treffe vedtak i Stortinget uten å ha full klarhet i dette. Norske interesser står potensielt på spill, sier den tidligere landbruksministeren og samferdselsministeren.

Dale mener problemstillingen reiser flere uavklarte spørsmål.

- Hvor mye som går Norge glipp av i direkte inntekter, er et spørsmål. Hvor mye vi taper på langsiktig verdiskapning og arbeidsplasser er et annet. Men det er også viktig å stille spørsmål ved hva som er best for miljøet. For dersom olja uansett vil bli tatt opp og utnyttet kommersielt, må det være bedre at dette skjer på norsk framfor russisk side. Vi har tross alt verdens reneste olje- og gassproduksjon, sier Dale.

- Utredes

Statssekretær Tony C. Tiller (H) i Olje- og energidepartementet sier til Dagbladet at det er tildelt tre utvinningstillatelser i russisk sektor etter at delelinjeavtalen i Barentshavet ble ratifisert i 2011.

- Det har pågått leteaktivitet i lisensene, men det er ikke gjort leteboringer og dermed heller ikke påvist grenseoverskridende felt, sier han.

Tiller tilføyer at Stortinget og regjeringen «på selvstendig grunnlag» vil bestemme hvordan Norge skal forvalte ressursene hvis det gjøres slike funn.

- Dersom det gjøres et grenseoverskridende funn av petroleumsressurser i Barentshavet er det bestemmelser i avgrensningsavtalen mellom Norge og Russland av 2010 som regulerer hvordan disse eventuelt kan utnyttes, sier han.

Ingen hindre

At eventuelt ny oljeaktivitet på russisk side ligger et stykke fram i tid, er på siden av saken, mener Dale.

SKAL KUTTE: Miljøminister Sveinung Rotevatn (V) la fram Norges forsterkede klimamål for 2030. Video: NTB Vis mer

- Hvis det er tildelt lisenser på russisk side, er det ingenting som hindrer russerne i å hente opp olje og gass idet det blir kommersielt drivverdig. Da vil det være uheldig om vi på norsk side har stilt oss slik at vi ikke kan ha aktivitet i det samme området, sier han og fortsetter:

- Når en eventuell utvinning vil skje, bør avgjøres av når det er kommersielt interessant, ikke av reguleringer som hindrer dette på norsk side, mens russerne fritt kan pumpe opp fra våre felles ressurser.

Krever svar

På spørsmål om de grenseoverskridende feltene var tema da Frp satt i regjering, bestyrte Olje- og energidepartementet og forhandlet med Høyre, KrF og Venstre, svarer Dale som følger:

- Hva vi diskuterte mens Frp satt i regjering, kommenterer jeg aldri. Men dette er en av grunnene til at Frp mener det er riktig å flytte iskanten nordover.

Han mener det haster å få en avklaring i saken.

- Det viktigste nå er å få klarhet i hvilke felt som er grenseoverskridende og dernest få et klart svar på hva konsekvensene vil være dersom russerne åpner opp. Vi må fra Stortingets side få vite konsekvensene av hva vi tar stilling til, sier han.

Samtaler i gang

Spørsmålet om hvor grensa for iskanten skal gå, har i en årrekke vært blant de mest brennbare i norsk klimadebatt. Årsaken er at grensa i praksis setter en begrensning for hvor langt nord i Barentshavet det kan åpnes for boring etter olje og gass.

Særlig har frontene vært steile mellom Venstre og Frp, og saken ble da heller ikke avgjort før Frp trådte ut av regjering.

Regjeringen endte med å sette en grense for iskanten, der hvor det i snitt finnes havis 15 prosent av dagene i april. Miljøorganisasjonene ville trekke grensa lenger sør, Frp lenger nord.

Likevel valgte regjeringspartiene i utgangspunktet bare å gå til Fremskrittspartiet da de kjørte i gang prosessen med å skaffe flertall for sin definisjon av iskanten på Stortinget.

- Etter at Frp gikk ut av regjering, går vi alltid først til dem. Med bakgrunn i Granavolden-plattformen var det også naturlig å høre med dem, sa energi- og miljøkomiteens leder Ketil Kjenseth (V) til NTB tidligere i måneden.

Lyst til å diskutere?

Besøk Dagbladet debatt!