Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Nyheter

Mer
Min side Logg ut

«Russerlaksen» invaderer Norge: - Avliv dem

«Russerlaksen» har kommet og gått siden 1950-tallet, men nå kan en rekord-offensiv være på gang. Grenser kan som kjent ikke ses under vann.

«RUSSERLAKS»: Nå er pukkellaksen tilbake, og det i så store antall at lokalbefolkningen kaller det en invasjon. Foto: Naturtjenester i Nord
«RUSSERLAKS»: Nå er pukkellaksen tilbake, og det i så store antall at lokalbefolkningen kaller det en invasjon. Foto: Naturtjenester i Nord Vis mer

Da Sovjetunionen for første gang på 1950-tallet introduserte pukkellaksen i vassdrag på Kolahalvøya, var tanken at fisken skulle bli en ressurs.

I stedet er laksetypen som stammer fra Stillehavet, blitt en pest og en plage - ikke bare i Russland, men i store deler av Nord-Europa.

I Finnmark beskriver innbyggere spredningen av pukkellaksen - gorbusja på russisk - som en «invasjon».

REKORD: Sommer og høst 2017 var det rekordstore mengder pukkellaks i vassdrag i Norge. Størst er innslaget i Finnmark. Video: Rune Muladal / Naturtjenester i Nord Vis mer Vis mer

Forventer hundrevis

- De invaderer elvene her oppe. I morges var jeg ute og tok rundt 20 «russerlaks», sier Øystein Hansen fra Kirkenes til Dagbladet.

Han er en del av Sør-Varanger jeger- og fiskerforbund, som har satt ut en laksefelle i Karpelva, et par mil øst for Kirkenes, ikke langt fra den norsk-russiske grensa. Her er den norske frontlinja i kampen mot den russiske «invasjonen».

Det lokale jeger- og fiskerlaget forvalter fire elver i Øst-Finnmark, etter avtale med Fylkesmannen. Karpelva er én av dem.

Foreninga frykter at det kommer langt flere til elva i år, og at den svartelistede laksetypen gjentar det historiske inntoget den gjorde i 2017.

- Vi har en stor jobb foran oss, for det er en sterkt uønsket art, sier Hansen.

STORFANGST: Da Øystein Hansen og barnebarnet August Sørensen (15) sjekket fiskefella i Karpelva før helga, var det over 20 «russerlaks» der. Foto: Øystein Hansen
STORFANGST: Da Øystein Hansen og barnebarnet August Sørensen (15) sjekket fiskefella i Karpelva før helga, var det over 20 «russerlaks» der. Foto: Øystein Hansen Vis mer

Oppfordrer til avliving

Han får støtte fra det norske fagmiljøet. Eva Thorstad, forsker ved Norsk institutt for naturforskning (Nina) og professor ved Universitetet i Tromsø, beskriver spredningen av «russerlaks» i Norge med negative fortegn.

- De kan rett og slett fortrenge vår egen laks, og bli et problem, sier Thorstad.

Hun forteller at pukkellaks har en streng toårig syklus, og at alle dør etter gyting. Fordi laksen har potensial til å bli så tallrike, har de også potensial til å forårsake problemer etter sin død.

- Problemet da er at de ligger og råtner i elvene utover høsten. Det kan gi ekstra næring til elvene, men blir det for mange, er ikke det bra, sier Thorstad.

Laksen er derfor oppført på den såkalte «svartelista» over fremmede arter som utgjør en risiko for norsk naturmangfold. Oppfordringen fra forskere og myndighetene er derfor klar.

PUKKEL: Hannene får sin karakteristiske pukkel og forlengede kjever når gytinga nærmer seg. Hunnene og unge hanner kan forveksles med sjørøye. Foto: Øystein Hansen
PUKKEL: Hannene får sin karakteristiske pukkel og forlengede kjever når gytinga nærmer seg. Hunnene og unge hanner kan forveksles med sjørøye. Foto: Øystein Hansen Vis mer

- Avliv dem, sier Thorstad.

Flere bestander

Allerede på 60-tallet kunne norske fiskere fange «russerlaks» i Norge, men den bestanden sovjeterne satte ut på 50-tallet og framover, har trolig ikke vært tilpasset klimaet i nord, forteller Thorstad.

Da utsettingene tok slutt i 1978, forsvant også pukkellaksen.

Men så hentet sovjeterne ny pukkellaks fra ei elv lenger nord i Stillehavet. Disse etablerte seg så i elver rundt Kvitsjøen og på Kolahalvøya, og har vært et vanlig syn i deler av Finnmark lenge.

Siden russerne for godt stanset å sette ut ny pukkellaks i 2000, har imidlertid fangsten av laksen bare økt nordvest i Russland. Etter 2000 har russerne fanget dobbelt så mye pukkellaks per år i snitt sammenliknet med åra før, ifølge Thorstad.

Frykter ny rekord

I 2017 ble det registrert pukkellaks i flere enn 100 norske elver over hele Norge. I alt 6390 «russerlaks» ble tatt, avlivet og registrert, ifølge Nina.

Det ble tatt over 1000 «russerlaks» bare i Vesterelva i Finnmark. Pukkellaks er også fanget flere andre steder, blant annet i Sør-Norge, i Danmark og i Storbritannia.

LAKSEFRYKT: Ferskvannsbiolog Rune Muladal frykter at årets «russerlaks-invasjon» blir større enn den forrige i 2017. Foto: Naturtjenester i Nord.
LAKSEFRYKT: Ferskvannsbiolog Rune Muladal frykter at årets «russerlaks-invasjon» blir større enn den forrige i 2017. Foto: Naturtjenester i Nord. Vis mer

I 2017 ble norske forskere rett og slett overrasket over hvor stor bestanden ble, og hvor langt den spredte seg.

- Den er mer omfattende i år enn den var i 2017. De er flere i antall i de elvene som også hadde dem i 2017, og det er fortsatt tidlig i sesongen, sier Rune Muladal, ferskvannsbiolog og daglig leder i Naturtjenester i Nord.

Han frykter at den pågående invasjonen kan ende opp med å bli enda større enn rekordåret 2017.

- Vi kan forvente en oppgang de neste to ukene, og frykter at det kan bli mer pukkellaks enn vanlig stedegen laksefisk i mange elver, særlig i nord, sier Muladal.

Bistår forskere

Fiskefella Sør-Varanger jeger- og fiskerforening har satt ut i Karpelva, bidrar ikke bare til å redusere bestanden, men også til forskning på pukkellaks, forteller Rolf Kollstrøm, leder av fiskeutvalget i foreninga.

FISKEFELLE: Sør-Varanger jeger- og fiskerforening og Øystein Hansen sjekker fiskefella i Karpelva flere ganger om dagen. Foto: Øystein Hansen
FISKEFELLE: Sør-Varanger jeger- og fiskerforening og Øystein Hansen sjekker fiskefella i Karpelva flere ganger om dagen. Foto: Øystein Hansen Vis mer

De frivillige forvalterne leverer vevs- og DNA-prøver til Norsk institutt for bioøkonomi (Nibio) og Veterinærinstituttet, og skjellprøver til Nina.

Nibio bruker prøvene til å fastslå hvilke elver fisken er klekket i, Nina overvåker omfanget av «invasjonen» og Veterinærinstituttet undersøker hvorvidt fisken bærer med seg for eksempel parasitter som kan være ødeleggende for lokale fiskearter, forteller Kollstrøm.

- I 2017 ble vi helt overrumplet, og vi er veldig bekymret nå, for vi ser ennå ikke konsekvensene av dette, sier Kollstrøm.

VETERINÆR: Maja Kruuse undersøkte pukkellaksen som ble tatt i Karpelva før helga. Foto: Øystein Hansen
VETERINÆR: Maja Kruuse undersøkte pukkellaksen som ble tatt i Karpelva før helga. Foto: Øystein Hansen Vis mer

Frykten er, som forsker Thorstad også bekrefter, at pukkellaksen kan utkonkurrere atlanterhavslaks, sjøørret og sjørøye.

Da Hansen og barnebarnet tok ut rundt 20 laks fra Karpelva før helga, kom veterinær Maja Kruuse ut til Karpelva for å hente prøvene.

- Vi vet egentlig ikke så mye om pukkellaks, og hva slags ting den bringer med seg. Derfor er prøvetakingen viktig, sier hun.

Hun tar prøver på vegne av Veterinærinstituttet, som har et prosjekt om pukkellaksen. Til sammen skal de analysere prøver fra 60 pukkellaks. I løpet av ei uke håper hun at hun skal kunne ta prøver fra ytterligere 40 «russerlaks».

Ber om hjelp

Kollstrøm roser Finnmarkseiendommen og regionale myndigheter ved Fylkesmannen for å ha gjort sitt ypperste for å forberede seg i år.

Han forteller at Sør-Varanger jeger- og fiskerforening har fått tilskudd for å fortsette arbeidet de gjør, men erkjenner at det kanskje ikke er nok.

- Det er et godt felles løft som foregår her oppe, men vi ser at hvis dette blir et problem annethvert år, så makter vi ikke dette på dugnadsbasis. Her må miljøvernmyndighetene på nasjonalt plan på banen, og lage nasjonale handlingsplaner for å bekjempe dette, sier Kollstrøm.

Gjennom Norges jeger- og fiskerforbund i Finnmark er moderorganisasjonen varslet for å holde trykket oppe mot nasjonale myndigheter, ifølge Kollstrøm.

- I 2017 smalt det på denne tida av året. Nå følger vi alle spent med, sier Kollstrøm.

Utforsk andre nettsteder fra Aller Media