Russerne dropper sprengningsplaner

Lar styrtet jagerfly bli liggende på 1117 meters dyp i Norskehavet.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(Dagbladet.no): Det russiske jagerflyet av typen Sukhoi Su-33 endte på bunnen av Nord-Atlanteren etter en mislykket landing på hangarskipet «Admiral Kuznetsov» på mandag.

Pilot Yuri Korneev kom uskadd fra dramaet etter å ha skutt seg ut.

Sprenges ikke

Russiske medier meldte i går at flyet ligger for dypt til å kunne heves. Russisk marine skulle derfor sprenge flyet med dypvannsbomber for å hindre uvedkommende å få kloa i sensitivt utstyr og informasjon som var i flyet.


I dag sier det russiske forsvaret at de verken vil prøve å heve eller sprenge jagerflyet.

- Det ligger på 1117 meters dyp. Det vil bli vanskelig å i det hele tatt finne det, og flyet vil uansett bli ødelagt, sier admiral og marinesjef Vladimir Masorin til nyhetsbyrået Interfax.

- Flyet inneholder heller ikke noen spesielle hemmeligheter, legger admiralen til.

Ødelegges av trykket

SU-33: Det var et russisk jagerfly av denne typen som styrtet i havet. Foto: SCANPIX
SU-33: Det var et russisk jagerfly av denne typen som styrtet i havet. Foto: SCANPIX Vis mer

Det norske forsvaret har ikke vært i kontakt med russiske militære angående ulykken.

- Dette skjedde utenfor Shetland, i internasjonalt farvann, og russerne har ingen varslingsplikt. Men vi følger saken gjennom medier og åpne kilder, sier kommandørkaptein og pressetalsmann Thom Knustad ved Fellesoperativt hovedkvarter til Dagbladet.no.

Knustad er kjent med at sprengningsplanene skal være avblåst.

- På generelt grunnlag kan jeg si at det virker logisk at de ikke vil prøve å sprenge flyet. Det ligger så dypt at trykket uansett har sørget for at det ikke er mye fly igjen av det, sier han.

Det norske forsvaret foretar seg ikke noe i forbindelse med slike ulykker i internasjonalt farvann med mindre det kommer en anmodning om assistanse.

Øvelse

Det russiske SU-33-flyet, som også kalles «Flanker», deltok i en pågående russisk marineøvelse i Nord-Atlanteren. Ingen andre nasjoner deltar i øvelsen, som startet 20. august og skulle vare en måneds tid.

Deler av russisk sjøforsvar har også deltatt i øvelsen «Barents Rescue» i Finnmark, som er den største rednings- og beredskapsøvelsen under sivil ledelse som er gjennomført i Norge. 

Tapet av jagerflyet føyer seg inn i en rekke bitre prestisjetap. Det verste var Kursk-tragedien i 2000, der 118 sjøfolk mistet livet.

Ifølge Thom Knustad kan den russiske deltakelsen i Finnmark tolkes som et tegn på at russerne er blitt mer åpne etter Kursk-ulykken. Da fikk de militære flengende kritikk for å ha prøvd å dysse ned ulykken i stedet for å be om hjelp.

Dårlig råd - mangler trening

«Admiral Kuznetsov» er Russlands eneste hangarskip, og har sjelden vært ute på åpent hav på grunn av pengemangel i det russiske forsvaret.

I en artikkel i Moscow Times i fjor hevdet den uavhengige forsvarsanalytikeren Pavel Felgenhauer at «Admiral Kuznetsov» kun hadde vært til sjøs med full flybesetning én gang på sju år, og at jagerpilotene derfor manglet trening på å ta av fra og lande på hangardekk.

Ifølge Felgenhauer kunne flere jagerfly-ulykker på eller ved hangarskipet tilskrives manglende trening.