DØDELIG VÅPEN: Sjkval-torpedoene er ment som selvforsvarsvåpen for russiske atomubåter som «Jurij Dolgorukij» (bildet). Med den høye farten som fordel kan den ødelegge fiendtlige ubåter eller torpedoer. Foto: Aleksandr Semljanitsjenko / AP / NTB Scanpix
DØDELIG VÅPEN: Sjkval-torpedoene er ment som selvforsvarsvåpen for russiske atomubåter som «Jurij Dolgorukij» (bildet). Med den høye farten som fordel kan den ødelegge fiendtlige ubåter eller torpedoer. Foto: Aleksandr Semljanitsjenko / AP / NTB ScanpixVis mer

Sjkval-torpedoen er raskest i verden

Russerne har en torpedo som kan ødelegge atomubåter i 370 km/t. Nato har ingenting liknende

Bruker oppfinnsom teknologi for å minimere vannmotstanden.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(Dagbladet): Å avfyre prosjektiler under vann byr på store problemer med å overkomme den store vannmotstanden. Det er hovedårsaken til at konvensjonelle torpedoer sjelden kommer over 50 knop (93 km/t).

Men det russiske militæret har faktisk siden 1977 brukt en torpedo som kommer opp i svimlende 200 knop (370 km/t). Det er flere ganger raskere enn noe Nato kan stille opp med, og gir russerne en stor fordel under visse forhold, skriver det amerikanske forsvarspolitiske magasinet The National Interest.

UNIK: Sjkval er den eneste superkaviterende torpedoen i daglig drift i verden. Her på utstilling i 2007. Foto: One Half 3544 / Wikimedia Commons
UNIK: Sjkval er den eneste superkaviterende torpedoen i daglig drift i verden. Her på utstilling i 2007. Foto: One Half 3544 / Wikimedia Commons Vis mer

Navnet er VA-111 Sjkval. Den gjør bruk av den såkalte superkavitasjonseffekten, slik at torpedoen møter svært liten vannmotstand i forhold til konkurrentene. Forklaring følger.

Rakettdrevet

Vanlige torpedoer drives enten av enten en propell- eller vannjetmotor. Sjkval, derimot, bruker en rakettmotor, som forbrenner drivstoff til gass, som skyver torpedoen gjennom vannet i hht. Newtons tredje lov (om kraft og motkraft). Dermed har den i utgangspunktet større krefter til disposisjon.

Problemet er vannmotstanden. På grunn av den ville rakettmotoren vært til liten nytte, med mindre ingeniørene fant en måte å minske den på.

Løsningen er å lede en del av den varme rakettgassen ut gjennom nesa på torpedoen. Det gjør at vannet foran den fordamper, og det dannes ei gassboble som torpedoen kan fare igjennom. Dette nær eliminerer vannmotstanden og muliggjør den svimlende farten.

Rett fram

Men ingen genial løsning uten ulemper. Dersom torpedoen skulle svinge, ville den bøye ut av gassbobla, og igjen møte på vannmotstand. Derfor er Sjkval først og fremst brukbar i situasjoner der den bare trenger å gå rett fram - f.eks. for å uskadeliggjøre en trussel mot ubåten som bærer den.

Det var nettopp et slikt scenario torpedoen i sin tid ble konstruert for, allerede på 1960-tallet; den gang skulle Sjkval være sovjetiske atomubåters selvforsvarssystem. De skulle ødelegge Nato-ubåter eller fiendtlige torpedoer med et kjernefysisk stridshode, og sprengkraften i et slikt minsker behovet for presisjon.

Tradisjonelle torpedoer, derimot, kan ta i bruk avansert sporings- og styreteknologi som den første versjonen av Sjkval ikke kan - i tillegg til ulempen med superkavitasjonen bråker rakettmotoren infernalsk, og forstyrrer slike systemer. Støynivået gjør også at torpedoen er svært enkel å oppdage.

Den siste versjonen av VA-111 er et kompromiss; den drives av superkavitasjon helt til den er nær målet. Da går den over til konvensjonell drift og er mer manøvrerbar. Rekkevidden er imidlertid fremdeles bare 11-15 km - svært kort sammenliknet med Natos torpedoer.

Kina og Iran

Ifølge Military Periscope ble VA-111s eksistens først offentlig godt utpå 1990-tallet, og russerne har seinere utviklet en eksportmodell som bl.a. er solgt til Kina. I tillegg hevder Iran å ha en superkaviterende torpedo under utvikling, Hoot - trolig en tilbakekonstruert variant av Sjkval.

Den tyske våpenprodusenten Diehl-BGT kunngjorde i 2004 at de jobbet med å utvikle en torpedo, Barracuda, som kunne gå nesten like fort som Sjkval, men planene materialiserte seg aldri i et ferdig produkt.

USA har siden 1997 jobbet med å utvikle en superkaviterende torpedo, uten å ha lykkes. Isteden holder de på med å oppgradere sin gamle sliter Mark 48 til å bli mer effektiv.

Sjkval har også vært i sentrum for en spionkrise. I 2000 ble den amerikanske eksoffiseren Edmond Pope dømt for å ha stjålet Sjkval-dokumenter i Russland. Han ble benåndet av president Vladimir Putin pga. dårlig helse.

Ubekreftede spekulasjoner går ut på at atomubåten «Kursk», som i 2000 havarerte i Barentshavet, fraktet en Sjkval. Enkelte hevder at en ulykke med torpedoen forårsaket katastrofen, som tok 118 liv, ifølge Military Periscope.