Russisk frostrøyk

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
  • Gårsdagens erklæring om at fem russiske diplomater er uønsket i Norge på grunn av spionasje, er et alvorlig tilbakesteg for de tosidige forbindelsene med vårt største og viktigste naboland. Den norske regjeringen er brakt i en uhyre delikat situasjon. På den ene siden er et godt forhold til russerne et grunnleggende element i norsk utenriks- og sikkerhetspolitikk. På den andre siden har det vært tvingende nødvendig å reagere kontant mot det regjeringen oppfatter som omfattende og systematiske vervingsforsøk av norske borgere.
  • Dette skulle bli det store året for forholdet mellom Russland og Norge. Boris Jeltsin hadde frisknet til. Barentssamarbeidet skulle vitaliseres. De vanskelige forhandlingene om delelinjen i Barentshavet skulle bringes videre. Kongeparets og statsministerens besøk til Moskva skulle åpne døra for norsk næringsliv og bringe ny dynamikk inn i samtalene om atomsikkerheten på Kolahalvøya. Nå settes framdriften i alle disse sakene i fare, på et tidspunkt som gjorde det umulig for statsministeren å gjennomføre besøket til Moskva i neste uke.
  • Derfor er det et viktig signal når utenriksminister Knut Vollebæk i går sa at det er «helt usannsynlig» at spionavsløringen vil få konsekvenser for det langsiktige forholdet til Russland. Dette må oppfattes som en klar beskjed til russerne om at Norge temmelig raskt kan være i stand til å legge saken bak seg. For regjeringen har det vært viktig både å markere affærens alvor og å sette døra på gløtt for en rask avvikling av den diplomatiske krisen.
  • Men dette forutsetter at russerne ikke gjengjelder den norske erklæringen med å utvise norske diplomater fra Russland. Det er vanskelig å se for seg at kong Harald og dronning Sonja skulle kunne gjennomføre sitt planlagte besøk til Russland to måneder etter slike represalier. De neste dagene vil vise hvor lenge frostrøyken fra den kalde krigens agenter vil kjøle ned vårt forhold til Russland.