Russisk kamp med OSSE

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
  •  Det er både dramatisk og urovekkende at det siste store toppmøtet i vårt århundre, nøyaktig ti år etter at Europas kommunistiske samfunnsstrukturer kollapset, ble fullstendig dominert av en knallhard styrkeprøve mellom Russland og de vestlige stormaktene. Uenigheten om russernes krigføring i Tsjetsjenia truet lenge med å ødelegge OSSEs toppmøte i Istanbul.
  •  Før et skjørt kompromiss gjorde det mulig å undertegne OSSEs nye sikkerhetspakt og den reviderte CFE-avtalen om en grense for konvensjonelle styrker i Europa, var toppmøtets mest vellykte seanse slående nok undertegningsseremonien for en ny oljerørledning fra Aserbajdsjan via Georgia til Tyrkia. Denne rørledningstraseen vil gjøre det mulig å transportere oljerikdommene fra Kaspihavet uten å gå veien over russisk - eller iransk - territorium. USA tillegger dette stor strategisk betydning, mens nederlaget er desto større for de russiske lederne.
  •  I Istanbul-møtets sluttdokument gikk Russland med på å la OSSE spille en politisk rolle i løsningen av Tsjetsjenia-konflikten. I går sa utenriksminister Knut Vollebæk at han «i nær framtid» tar sikte på å reise «til regionen», og Vollebæk la vekt på at russerne torsdag lot FNs høykommissær for flyktninger besøke den krigsherjede russiske utbryterrepublikken. Det er imidlertid usikkert både når han kan reise, hvor han blir tillatt å dra og nøyaktig hvordan OSSE skal fylle denne muligheten for å bidra til politiske løsninger. Tsjetsjenia har gitt det norske OSSE-formannskapet en enorm utfordring bare en drøy måned før formannskapet formelt tar slutt.
  •  Russerne har ikke gitt noen signaler om at de vil stanse felttoget sitt i Tsjetsjenia. Tvert imot er Russlands politiske og militære ledelse innstilt på å krige til siste blodsdråpe, med de lidelser dette betyr både for sivilbefolkningen og for soldatene på begge sider. Krigføringen skjer i direkte strid med CFE-avtalen som ble undertegnet i går. Derfor er det dessverre nødvendig å fortsette det internasjonale presset mot de russiske ledernes uakseptable bruk av militær makt mot sin egen befolkning.