Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Nyheter

Mer
Min side Logg ut

Russisk mulighet

Det er ufint, men fristende å antyde at det var unge kvinner og menn som sto på menyen da de middelaldrende 68-erne som i dag er NATOs ledere spiste festmiddag med Bill Clinton i Det hvite hus på jubileumsmøtet i Washington i natt. For meget mot sin vilje må toppmøtet diskutere bruk av bakketropper i Kosovo.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Enten vi liker det eller ei, så er konflikten nå kommet dit at det ikke er noen vei tilbake. Krigen må vinnes, for hvis ikke er den tapt, og det kan ikke NATO tillate. Det beste NATO kan håpe på slik situasjonen er blitt, er aktiv russisk hjelp for å få til noe i nærheten av en serbisk kapitulasjon. Et under kan fortsatt skje, slik at man slipper å sette inn bakkestyrker. Men en politisk løsning kan ikke være noe dårligere enn at alle serbiske styrker må ut av Kosovo, og at det må legges til rette for at flyktningene kan vende tilbake til sine utbrente hjem så raskt som mulig, uten noen som helst serbiske hindre.

  • Det er her Russland kan spille en interessant rolle i spillet om Kosovos framtid, ikke som en mekler mellom Slobodan Milosevic og NATO, for det er ikke mye å mekle om. Enhver fredsløsning må i realiteten likne mye på en serbisk kapitulasjon. Men Russland kan spille en meget viktig rolle som landet Milosevic kan kapitulere overfor - uten å tape ansikt totalt.
  • Og Russland ser ut til å være villig til å spille ball. Når Boris Jeltsin har pekt på sin tidligere statsminister Viktor Tsjernomyrdin, og bedt ham om å være sin fredsmekler på Balkan, gir det interessante signaler. Ett er politisk, og vi har hele den siste uka sett tendensen. Russland ser ut til å legge mindre vekt på sin kraftpatriotiske retorikk, selv om de selvsagt fortsatt understreker at de støtter sine serbiske brødre i nødens stund. Men for Milosevic er Tsjernomyrdins entré på arenaen et slag i ansiktet. Tsjernomyrdin er en ringrev som vet at Russlands framtid er avhengig av et godt forhold til Vesten. Men et annet signal kan være like viktig. For Tsjernomyrdin, hvis han lykkes, vil være en sterk kandidat til å etterfølge Jeltsin som president om et år. Han har i høyeste grad et personlig motiv for å lykkes.
  • Da Viktor Tsjernomyrdin i går sa han ville møte vestlige ledere fordi han hadde viktige nyheter å fortelle etter møtet med Slobodan Milosevic torsdag, visste de aller fleste at man var langt fra noe gjennombrudd. At Milosevic aksepterer en ubevæpnet styrke samt å gjenoppta forhandlinger med albanerne, er intet nytt. Det interessante er at det er diplomatisk kontakt på et tidspunkt i krigen da bombingen må begynne å produsere politiske resultater. Når Titos gamle palass, og lokalene til landets ledende TV-stasjon, står utbrente tilbake, gir det et signal til folk flest om at dette er en krig som serberne ikke kan vinne.
  • For selv om krigen så langt har samlet serberne rundt Milosevic, så er det ikke gitt at det vil fortsette. Menneskene som har vært samlet på Donaus bruer med merkelappen «target» - mål - limt på brystet, skal enkelte steder ha ropt slagord mot Milosevic. Og selv om det nå ikke kommer pålitelig informasjon ut av Jugoslavia, mener mange kjennere av landet - og mange av dem er langt fra lønnet av Pentagon - at mange av dem som har demonstrert, har vært arbeidere ved de store statsfabrikkene, som har vært utkommandert for å demonstrere. For sånn har Slobodan Milosevics milde stalinistiske diktatur vært; man kan et stykke på vei si hva man vil, men hvis du ikke gjør som partikomiteen på arbeidsplassen krever, får du sparken. Denne virkeligheten har bidratt til å holde Milosevic ved makta i to valg. Og hvorfor skal ikke den gamle medisinen virke, nå som både nasjon og president virkelig er i trøbbel?
  • Så Milosevics situasjon er mye alvorligere enn han ga uttrykk for torsdag, da han med et fett flir rundt munnen sa på TV at alle måtte forstå at NATOs bombing ville føre til en flyktningkatastrofe. Han kan fort måtte tørke av seg fliret. Men det vil være enklere for de fleste parter om det er Russland som får ham til å tørke, og ikke NATO.