Russisk rettstat

Mens Russlands nyvalgte president Vladimir Putin drakk te med dronning Elizabeth, ble hyllet av Tony Blair og imponerte britiske forretningsfolk, stadfestet høyesterett i St. Petersburg Aleksandr Nikitins seier over KGBs arvtaker FSB. Lysner det endelig i øst?

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Vladimir Putins mottakelse i London kan sammenliknes med den Mikhail Gorbatsjov i sin tid fikk av Margaret Thatcher: Denne mannen kan vi gjøre forretninger med. Og den tidligere ubåtkapteinen og nåværende Bellona-medarbeideren Aleksandr Nikitins triumf over Russlands hemmelige tjenester kan knapt sammenliknes med noe: Aldri tidligere har noen seiret over KGB i en åpen rett, aldri er noen blitt frikjent for spionanklager.

  • «Demokrati er lovens diktatur,» lyder Putins slagord. På sin første utenlandsreise som president har han forsikret investorer om at han skal få skikk på Russland uten at det skal gå ut over liberale verdier, og han forsvarte krigen i Tsjetsjenia med ettertrykk. Også den er et forsøk på å bygge landet med lov, det dreier seg om kamp mot internasjonale terrorister - en kamp Russland beklageligvis må føre alene.
  • Aleksandr Nikitin kjempet i fire og et halvt år mot russiske myndigheter nesten alene. Den støtten han fikk, kom fra utlandet, fra Bellona og fra en voksende skare av internasjonale pressefolk. Selv om statsadvokaten ennå kan anke frikjennelsen til høyesteretts presidium, ja, selv om den der skulle bli omstøtt, er kjennelsen fra høyesterett en seier for den forståelsen Vesten ville legge i uttrykket «lovens diktatur»: Loven står over alle, over så vel den jevne mann og kvinne som myndighetspersoner og pengemenn. Spørsmålet er om Putin tolker sitt eget slagord på samme måte.
  • Selv har han sagt at han aldri har lest en eneste bok av en dissident, i frykt for å bli betraktet som landsforræder. At han i noen av de bøkene ville ha fått en forståelse av «lovens diktatur» som samsvarer mer med den vestlige, synes han ikke å være klar over. «For de gamle dissidentene er Putin ingen gåte,» het en artikkel i Le Monde 30. mars. Der fortelles det at han som leder for FSB gjorde seg berømt gjennom sine angrep på menneskerettighetsforkjempere, og så seint som i juli i fjor advarte Putin i et intervju mot internasjonale miljøbevegelser. De var dekkorganisasjoner for utenlandske spioner.
  • Daily Telegraph kunne i går bringe et tilsvarende og enda ferskere sitat fra Russlands president, som passer dårlig med hans forsikringer til sitt britiske vertskap: På et møte der Dumaen behandlet START 2-avtalen sist fredag, påpekte Putin at kontakt med utlendinger ut over det jobben krever, kan være lovstridig. «Et gufs fra den kalde krigen gikk gjennom Moskva da dette ble kjent,» skriver avisa.
  • Men også arven etter Boris Jeltsin gufser gjennom Putins Russland. Pengemagnaten Boris Berezovskij, som hadde så nære forbindelser til Jeltsins klan at alle som kritiserte ham ble avsatt fra sine stillinger, har nå gjort det klart for Putin at han bør støtte den sittende guvernøren Vladimir Jakovlev i guvernørvalget i St. Petersburg i mai. Opprinnelig hadde Putin en annen kandidat, en kvinne. Håpet var at hun skulle kunne rydde opp i korrupsjonen og uhumskhetene som har herjet under Jakovlev. Nå er hun sjanseløs.
  • Som politiker er Vladimir Putin lik en kameleon. Han skifter alt etter samtalepartnere, og alle finner sitt hos ham, både lovens, demokratiets og diktaturets tilhengere. Aleksandr Nikitins frifinnelse er likevel et skritt mot den rettsstat som Russland så sårt trenger og Putin overfor Vesten gir inntrykk av at han vil bygge. Men det kreves mer enn ett skritt for å komme i bevegelse. Den virkelige prøven blir om loven også dikterer pengemennene, og om den jevne mann og kvinne kan stole på den - eller om «lovens diktatur» er det som herjer Tsjetsjenia.
  • Hvis Nikitin-saken ikke skal bli som de «offisielle dissidentene» i sovjetisk tid, et enkeltstående symbol som legitimerer andre overgrep, må en grunnleggende holdningsendring til i alle sjikt av det russiske samfunn. Den er ikke gjort i en håndvending - Vesten brukte flere århundrer på å utvikle en rettsstat. Det er imidlertid ingen unnskyldning for å lukke øynene for utviklingen i Russland. Nikitin ville neppe vunnet uten sine støttespillere i Vesten.

peter.normann.waage@dagbladet.no