Russisk soldat: - Ingen ville krige

Den russiske, tidligere soldaten Pavel Filatiev (33) ble sendt til frontlinja da krigen brøt ut, uten at han visste hvorfor. Nå har han skrevet ei bok om det han beskriver som en grusom krig.

KHERSON: Russiske soldater i den okkuperte byen Kherson i slutten av mai. Foto: AP / NTB
KHERSON: Russiske soldater i den okkuperte byen Kherson i slutten av mai. Foto: AP / NTB Vis mer
Publisert
Sist oppdatert

33-åringen tilbrakte to måneder ved fronten, før han dimitterte av helseårsaker. Pavel Filatev var fallskjermjeger i det russiske militæret, og visste ikke hva han hadde i vente da han ble sendt til Ukraina.

I boka «Zov» forteller han om sine opplevelser fra krigens to første måneder.

- Vi hadde ingen rett til å gå til angrep på et annet land, særlig ikke de vi sto nærmest. Da alt dette startet, kjente jeg få som trodde på nazist-påstandene, eller i det hele tatt ville krige mot Ukraina. Vi følte ikke hat, og vi så ikke på Ukraina som fiender, skriver han i boka.

- Skuffet over Putin

Filatev hevder at de fleste soldatene er skuffet over det som skjer i Ukraina. Soldatene er skuffet over myndighetene og ledelsen, med Putin og hans politikk, og over forsvarsministeren som ikke tjenestegjør selv, ifølge den tidligere soldaten.

- Vi har alle blitt gisler, og jeg tror vi ble revet med. Vi startet en fryktelig krig. En krig hvor byer blir ødelagt og som fører til at barn, kvinner og eldre dør.

Den russisk-engelske, uavhengige avisa Meduza har gjengitt deler av boka.

Filatev skriver også om månedene før krigen. Han vervet seg i august i fjor, og skriver at de begynte å dele ut vinteruniformer i midten av oktober.

- Alle var brukt, og det var ingen størrelser. Jeg nektet å ta imot en brukt uniform som ikke passet, og etter å ha kranglet med ledelsen kjøpte jeg heller en selv.

Han hevder også at de ikke fikk utdelt varme klær til øvelser i kulda, noe som skal ha ført til at rundt 30 tjenestemenn måtte behandles på sykehus.

JAGES: En russisk tanks jages av et missil. Video: Facebook @93OMBr. Reporter: Vegard Krüger Vis mer

Ødelagt våpen

I midten av februar var han på en øvelse på den okkuperte Krim-halvøya. Da alle ble sendt til en ny øvelse, også de syke, skjønte han at noe var i emning.

- De neste dagene var vi på skytebanen, hvor jeg fikk utdelt en maskinpistol. Reima var ødelagt og våpenet rustet. Den første natta med skuddutveksling kilte det seg, skriver han.

20. februar hevder han at alle fikk ordre om å pakke og dra til det som ble omtalt som en pålagt marsj til ukjent destinasjon.

- På det tidspunktet var alle utslitt. Noen hadde bodd på øvelsesfeltet i nesten en måned uten forutsetninger for å gjøre det, nervene gikk i spinn og stemningen ble mer alvorlig og uforståelig.

23. februar skal troppssjefen ha kommet og fortalt at alle ville gå opp i lønn fra 24. februar.

- Da skjønte vi at noe seriøst kom til å skje.

- Forsto ikke hva som skjedde

Så brøt krigen ut.

- Jeg våknet klokka to om natta, baki en bil. Vi var en kolonne et sted i ødemarka. Jeg klarte ikke å forstå hva som skjedde. Skyter vi mot framrykkende ukrainere? Eller kanskje Nato? Eller angriper vi? Hvem er beskytningen rettet mot?, skriver han.

Etter hvert kjørte kolonnen videre, og ifølge Filatev kjørte de mot lyden av artilleri og beskytninger. Hvor de var på vei, eller hvorfor, visste han fremdeles ikke.

- Men det var tydelig at en krig hadde begynt. Seinere fant jeg ut at vi hadde fått ordre om å dra mot Kherson. Det ble også klart at vi hadde gått til angrep på Ukraina. Vi hadde allerede døde og skadde soldater. Ledelsen hadde ingen kommunikasjon. De forsto heller ikke hva som skjedde.

33-åringen beskriver en gjeng med soldater med utdaterte kunnskaper, og uten godt utstyr.

- Ingen hadde soveposer, og frosten nådde beinmargen. Vi trengte ikke en fiende, ledelsen hadde satt oss i så dårlige forhold uansett. Hjemløse har bedre liv enn det vi hadde der.

Straffeforfulgt

I midten av april hadde Filatev fått skader på øynene som følge av artilleribeskytning. Etter fem dager med betennelse ble han evakuert.

- Helsepersonellet som sendte meg ut ba meg om å si fra til den medisinske avdelingen om at de manglet nåler og smertestillende.

På brakka med andre sårede, som var skrevet ut fra sykehuset, var det ifølge 33-åringen flere hundre andre sårede soldater.

Filatev måtte selv sørge for å få behandling, og måtte betale av egen lomme. Han skriver at han i to måneder forsøkte å få det dekket av det russiske militæret, uten å lykkes.

- Jeg bestemte meg for å forlate hæren av helsemessige årsaker. Ledelsen sa at det ville være tjenesteunndragelse, og sendte dokumenter til påtalemyndigheten for å innlede en straffesak. Det er sånn de gjør for å tvinge soldater tilbake.

Krigen i Ukraina

Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer