ANKLAGES FOR FORRÆDERI: Russiske Ivan Moseev i Instituttet for minoritet- og urbefolkning ved universitet i Arkhagelsk anklages for høyforræderi, etter at han skal ha forsøkt å få pomerfolket anerkjent som en minoritet. Foto: Andrey Shalyov / Barents Observer
ANKLAGES FOR FORRÆDERI: Russiske Ivan Moseev i Instituttet for minoritet- og urbefolkning ved universitet i Arkhagelsk anklages for høyforræderi, etter at han skal ha forsøkt å få pomerfolket anerkjent som en minoritet. Foto: Andrey Shalyov / Barents ObserverVis mer

Russiske Ivan tiltalt for høyforræderi for å samarbeide med Norge

Risikerer 20 år i fengsel.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(Dagbladet): Russiske Ivan Moseev anklages av Federal Security Service (tidligere KGB) for høyforræderi «med støtte fra norsk etterretningstjeneste», skriver nyhetsnettstedet Barents Observer i dag.  

Han risikerer 12-20 års fengsel dersom han blir funnet skyldig.

Skrev kritiske artikler Moseev, som er leder for Instituttet for urbefolkning- og minoriteter ved universitet i Arkhangelsk, skal ifølge tiltalen blant annet ha mottatt pengestøtte fra Norge for å lage en ordbok for minoritetsgruppa pomorer, og som senere ble benyttet til å skrive kritiske artikler som var ment for å «skade Russland».
 
I tiltalen står det blant annet:

«Norsk etterretningstjeneste bruker Ivan Moseev til å destabilisere den sosio-politiske situasjonen i Arkhangelsk».

Og videre: «med støtte fra utenlandske nettverk har Moseev utført aktiviteter rettet mot at russiske myndigheter skal anerkjenne pomorene som en urbefolkningsminoritet i nord og inkludere deres territorier under internasjonal lov, som kan føre til brudd på Russlands territorielle integritet».

Moseev har vært involvert i flere prosjekter med Barentssekretariatet i Vardø, og har selv vært i Norge mange ganger. Lederen av sekretariatet, Rune Rafaelsen, sier til Barents Observer at Moseev er kjent for å bygge broer mellom Norge og Arkhangelsk-regionen.

Han er anklaget under to paragrafer. Den ene omhandler forræderi og den andre går ut på at han skal ha bidratt til å ha økt etnisk hat innad i den russiske befolkningen.

Rettsforhandlingene starter mandag.

Ikke første saken i sitt slag Patricia Kaatee, Russland-ekspert og politisk rådgiver i Amnesty Norge, sier til Dagbladet at flere liknende saker har funnet sted i Russland den siste tiden.

- Dersom dette stemmer så føyer denne saken seg inn i et mønster som vi har sett i Russland det siste året, der ytringsfriheten og forsamlingsfriheten blir angrepet på en ganske dramatisk måte.

- Tidligere i sommer og høst har det blitt vedtatt lover mot frivillige organisasjoner som mottar pengestøtte fra utlandet. Vi har sett rettssaker som «Pussy Riot» der man kriminaliserer fredelige ytringer og gir straffer som ikke står i forhold med det som er gjort. Denne saken bekrefter dette mønsteret, sier hun.

Rammer frivillige organisasjoner Russland-eksperten mener utviklingen er svært bekymringsfull.

- Den gjør det vanskeligere å ivareta utsatte gruppers interesser. Vi ser også alvorlige angrep på homofile, lesbiske og transkjønnedes rettigheter etter at det ble vedtatt en lov i St. Petersburg som sier at det er straffbart å omtale homofile på en positiv måte. Straffen er bøter og fengsel opptil et halvt år.

- Et tilsvarende lovforslag er lagt fram for statsdumaen, og dersom den går igjennom vil forbudet gjelde over hele landet. En annen lov som ble vedtatt i juni krever at organisasjoner som mottar mer enn ti prosent av sine inntekter fra utlandet, skal registreres som «utenlandske agenter», som per definisjon vil bety at de anses som spioner. Dette er en lov som vil ramme mange frivillige organisasjoner i landet, forteller hun.

Norske myndigheter må si ifra Kaatee sier til Dagbladet at det er viktig at norske myndighet er tydelig i sin kritikk i slike saker.

- Det er jo ille hvis han skulle bli fengslet for dette. Vi i Amnesty vil henvende oss direkte til den norske utenriksministeren og be ham ta opp saken umiddelbart, sier hun.

Dagbladet har vært i kontakt med UDs kommuniksjonsenhet fredag, men har fått opplyst at de ikke har mulighet til å kommentere saken i dag.

- Vi må komme tilbake til deg på mandag, sier pressevakt i Utenriksdepartementet, Kjetil Elsebutangen.