VOND FORTID: Kolasamene har en tragisk historie, sier Ole Henrik Magga, som både har vært sametingspresident og ledet FNs permanente forum for urfolkssaker. Foto: Jan-Morten Bjørnbakk / SCANPIX
VOND FORTID: Kolasamene har en tragisk historie, sier Ole Henrik Magga, som både har vært sametingspresident og ledet FNs permanente forum for urfolkssaker. Foto: Jan-Morten Bjørnbakk / SCANPIXVis mer

Russiske samer vil ha eget parlament

- Historisk, sier Ole Henrik Magga.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

For første gang har de russiske samene på Kolahalvøya samlet seg til en valgt samekonferanse. Målet er å få opprettet et russisk sameting.


- Jeg har et veldig godt håp om at den prosessen vi nå har startet, skal ende opp i at det opprettes et framtidig sameting som kan representere samene på Kola. Vi ønsker å få opprettet et samisk parlament som er rådgivende og blir konsultert i spørsmål som angår og berører samene på Kola, sier Jevgenij Juskhov til NTB.


Satte ned råd

Han var en av de 74 delegatene som før jul samlet seg til en historisk kongress i Olenogorsk 130 kilometer sør for Murmansk. Med et overveldende flertall vedtok kongressen å arbeide for etableringen av et sameting. Et utvalg på ni personer skal i de kommende to årene utgjøre «De fullmektiges råd» som skal utrede veien fram til et russisk sameting.

- Dette er historisk, og det er ikke så lett å få til som det kan høres ut som å få enighet i en liten minoritet om å opprette et parlament. Norske samer hadde store problemer med å samle seg i ønsket om å opprette et sameting, sier Norges første sametingspresident og tidligere leder for FNs permanente forum for urfolk, Ole Henrik Magga.


Tragisk historie

Magga understreker at det andre steget etter enighet - å få gjennomslag for å opprette parlamentet - blir mye tyngre i Russland enn det var for norske samer å få gjennomslag hos myndighetene.

- Kolasamene er en ørliten minoritet i et område der det bor opp mot en million mennesker. Antallet minoriteter og urfolk i Russland er et helt annet enn i de nordiske landene. De har også en atskillig mer tragisk historie enn norske, svenske og finske samer.

- Fornorskningspolitikken mot norske samer var voldsom i en skandinavisk sammenheng, men samer i Norge, Finland og Sverige risikerte ikke å bli drept på grunn av sin tilhørighet slik russiske samer opplevde i sovjettiden, sier Magga.


Under 2000 samer

De russiske samene er tallmessig færre enn samene i Norden. Ved den siste russiske folketellingen i 2002 var det i overkant av 1.800 personer som definerte seg som samer. Omtrent halvparten bor i samekommunen Lovozero, der de utgjør en tredel av befolkningen.

- Det er nok en del russere med samisk opphav som ikke definerer seg som samer. Men ved alle folketellingene de siste tiårene har det offisielle tallet på samer ligget konstant like under 2.000, sier Jevgenij Juskhov.

Ifølge Juskhov er en av de største utfordringene for russiske samer å ta vare på det samiske språket. Selv i samebyen Lovozero er den eneste samiskundervisningen som tilbys i skoleverket, samisk valgfag på en av de to skolene i byen.


- Grunnlovsstridig

Etter møtet i Olenogorsk har lederen for den regionale dumaen i Murmansk, Jevgenij Nikora, uttalt at den russiske grunnloven ikke åpner for å etablere et eget sameting.

- Etniske parlamenter er uaktuelle i Russland. Det er mulig å kalle det et parlament, men det får ingen reell makt. Man må også ha i mente at det er 40 urfolksgrupper i Russland, sier Nikora til Oddasat.

Men Valentina Sovkina, som er en av ildsjelene bak forslaget om et russisk sameting, sier seg uenig.

- Grunnloven åpner ikke for et sameting, men samene må få myndighetene til å endre loven, og det blir det nye rådets viktigste oppgave. Rådet skal også arbeide for samiske arealrettigheter, sier hun.


Langt fram

Men både den norske sametingspresidenten Egil Olli og Jevgenij Juskhov har tro på at det kan være mulig å få opprettet et sameting etter å ha gått i dialog med myndighetene. Ole Henrik Magga kjenner igjen mønsteret ved at motstanden er større hos regionale myndigheter enn hos sentralmakten.

- Da vi arbeidet for å etablere det norske Sametinget, opplevde vi at Oslo lyttet mer på oss enn fylkene i nord. Jeg hører at den russiske urfolksorganisasjonen Raipon har samme opplevelse i sitt forhold til Moskva som vi hadde til Oslo. Men jeg tror vi må være nokså realistisk i vurderingen av hvor langt det er fram til et russisk sameting, sier Magga til NTB.